Show simple item record

dc.contributor.advisorTerum, Jens Andreas
dc.contributor.authorWenner, Adine
dc.date.accessioned2020-05-27T10:25:43Z
dc.date.available2020-05-27T10:25:43Z
dc.date.issued2019-10-28
dc.description.abstractMaritim skipsfart er en industri preget av høy risiko for ulykker. Regulering av risiko er derfor en viktig prosess for å forebygge menneskelige, teknologiske og organisatoriske feil. Å finne en egnet måte å regulere risiko kan imidlertid være krevende for regulatorer. I denne studien illustreres dette ved å se nærmere på regulering av brokommunikasjon på skipsbro. Forskning på menneskelige faktorer har vist at svikt i kommunikasjon mellom teammedlemmer er en vesentlig bidragsfaktor til maritime ulykker. Studien har med bakgrunn i dette sett nærmere på hvordan maritim næring arbeider med å ivareta sikker og god kommunikasjon på skipsbro. Problemstillingen for studien er: Hvordan blir brokommunikasjon ivaretatt gjennom regulering i maritim skipsfart? For å undersøke problemstillingen benyttes teori om regulering, sikkerhetsstyring, kommunikasjon og situasjonsbevissthet. Studien er gjennomført som en casestudie, og baserer seg på innsamlet data fra spørreundersøkelse og intervju. Spørreundersøkelsen var rettet mot operativt bropersonell og intervjuene mot norskregistrerte hurtigbåtsrederier og Sjøfartsdirektoratet. Funn fra studien indikerer et behov for strengere regulering av brokommunikasjon grunnet varierende kommunikasjonskompetanse blant dekksoffiserer i rederiene og utfordringer knyttet til å tolke og forstå dagens regelverk. STCW-konvensjonen som regulerer brokommunikasjon i dag, baserer seg på funksjonell regulering som legger opp til at aktører må regulere egen aktivitet. Dette innebærer at regelverket beskriver hva som skal oppnås, men sier ingenting om hvordan for eksempel rederier eller utdanningsinstitusjoner skal nå kravene. Dermed må aktørene selv gi mening til kravene, som i lys av studiens funn kan lede tolkningsfeil, misforståelser og svak håndtering av risikoområder. Selv om dette studiet indikerer at myndighetene bør øke bruken av preskriptive krav for brokommunikasjon, finnes det imidlertid ulike fordeler ved å anvende konvensjonell og funksjonell regulering. Dette indikerer også funnene, som peker i retning av at bruken av ulike regleringsregimer må vurderes opp mot behov for fleksibilitet og klarhet i regelverket.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18387
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-3920
dc.subjectReguleringen_US
dc.subjectSkipsfarten_US
dc.subjectMaritim næringen_US
dc.subjectBrokommunikasjonen_US
dc.subjectKommunikasjonen_US
dc.subjectClosed-loop kommunikasjonen_US
dc.subjectSituasjonsbevisstheten_US
dc.subjectKonvensjonell reguleringen_US
dc.subjectFunksjonell reguleringen_US
dc.subjectSikkerhetsstyringen_US
dc.subjectSamfunnssikkerheten_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.titleRegulering av brokommunikasjon i skipsfart. En casestudie av den menneskelige faktoren kommunikasjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)