"Til glede for alle beiarværinger". En studie av den lokalhistoriske litteraturen i Beiarn
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/18782Dato
2020-06-05Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Solstad, Gløer GjelsvikSammendrag
Som de fleste andre kommuner i Norge har Beiarn i Nordland en rik lokalhistorisk tradisjon. Denne litteraturen har utviklet seg over tid siden de første verkene ble publisert midt på 1900-tallet. Det som begynte som et enmannsarbeid utført av presten Erling Vegusdal, som mellom 1949 og 1980 skrev fem bøker om Beiarns lokalhistorie og kulturtradisjon, ble på 1980-tallet overført til et større samarbeid med etableringen av Beiarn historielag. Denne overgangen settes i forbindelse med profesjonaliseringen av lokalhistorie som disiplin på 1970-tallet, en utvikling som hadde videre sammenheng med et sosialhistorisk skifte i historiefaget for øvrig. Siden 1981 har historielaget gitt ut det årlige tidsskriftet Årbok for Beiarn. I denne oppgaven undersøkes denne litteraturen. Sentrale formål er å identifisere sentrale kjennetegn, se på hvordan litteraturen ble påvirket av profesjonaliseringen og undersøke hvordan lokalhistorien i Beiarn verdsettes, oppleves og brukes i dag.
Teorigrunnlaget for denne oppgaven er forankret i historiebevissthet, historiebruk, folkloristikk og generell lokalhistorisk teori. Jeg valgte å gjennomføre akkurat dette arbeidet av flere ulike årsaker. Min interesse for Beiarn stammer fra min personlige tilknytning til bygda, ettersom min familie eier to gårder der. I tillegg gir bygdas særegne kontekster rundt produksjonen av lokalhistorie mye rom for nærmere forskning. Oppgavens metodiske rammeverk er kvalitativt, med fokus på nærlesing og tekstanalyse. Kildematerialet består først og fremst av tre av Erling Vegusdals bøker (Beiarn soknekalls historie, Atterklang fra gammeltida og Tradisjon og kulturbilder fra det gamle Beiarn), samt de fem første utgavene av Årbok for Beiarn. Andre kilder inkluderer historisk, lokalhistorisk og folkloristisk teori samt diverse oppslagsverk.
Den lokalhistoriske litteraturen i Beiarn er gjennomgående kulturhistorisk, med et tydelig fokus på folkloristikk. Litteraturens mangler når det kommer til vitenskapelige ambisjoner og historiefaglige rammeverk stammer blant annet fra en kulturtradisjon som ble delvis konstruert av Erling Vegusdal. Min hovedkonklusjon at Beiarns lokalhistoriske litteratur lykkes med sine intensjoner og hensikter overfor bygdas egen befolkning, til tross for disse manglene og faglige svakhetene, og at lokalhistoriske kriterier og krav fra faglig hold tar for lite hensyn til særegne kontekster i kritikken av lokalhistorie.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2020 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Lecture notes from the summer school in historical demography and statistics, Cluj-Napoca, Romania, 12–19 June 2016
Krogsæter, Tor-Ivar (Lecture; Forelesning, 2016-06-19) -
Folkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelse
Kolstad, Charlotte Renland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)I 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger ... -
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ...