Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket. Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898

Abstract

Denne masteroppgaven handler om de historiske røttene til våre moderne folkebiblioteker. Tidsskriftet Kringsjaa under redaktør Hans Tambs Lyche har lenge blitt sett på som en sentral aktør i bibliotekhistorien vår fordi det introduserte nye idéer om bibliotekvirksomhet til sine norske lesere på slutten av 1800-tallet. Etter å ha gjennomført den første systematiske studien av tidsskriftet i en bibliotekhistorisk sammenheng både utdyper og utfordrer denne avhandlingen flere aspekter ved de tradisjonelle fremstillingene. Med utgangspunkt i digitaliserte utgaver av tidsskriftet, har alt bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode (1893–1898) blitt kartlagt og undersøkt fra flere vinkler. Dette arbeidet har blitt utført ved hjelp av både tradisjonelle historiefaglige metoder og teknikker hentet fra feltet digital humaniora. I praksis vil det si at de rundt 10000 sidene med kildemateriale først ble fjernlest ved hjelp av et nøye gjennomtenkt digitalt søk, og deretter ble søkeresultatene undersøkt grundig ved manuell nærlesing. Resultatet fra den første fasen av undersøkelsen var at 52 tekster ble kategorisert som bibliotekstoff. En kvantitativ analyse av disse viste at omtaler av bibliotekvirksomhet kun utgjorde 1,19% av sideomfanget i tidsskriftet, og at tidligere beskrivelser av dette som et sentralt tema i Kringsjaa dermed var feil. Ved å undersøke de fire forskjellige sjangrene de 52 tekstene representerte ble det konstatert at det kun var det redaksjonelle stoffet det var mulig å si at Hans Tambs Lyche var forfatteren av. De resterende tre sjangrene – artikler, meddelelser og notiser – hadde et så sammensatt opphav at de måtte forstås som kollektivt produserte tekster. Noen hadde for eksempel blitt behandlet av to forskjellige tidsskriftredaksjoner før de kom til redaksjonen i Kringsjaa og ble oversatt, forkortet, popularisert og eventuelt kommentert der. En innholdsanalyse av bibliotekstoffet viste til slutt at den såkalte amerikanske bibliotekbevegelsen var et overordnet tema i bibliotekstoffet, men at det var noen utvalgte undertemaer fra dette som ble behandlet mer inngående. Tekstene var både deskriptive og preskriptive i den forstand at noen av dem kun ga beskrivelser av bibliotekvirksomhet, mens andre oppfordret til spesifikke bibliotektiltak i Norge. Argumentasjonen som ble benyttet for å styrke bibliotekvesenet baserte seg i hovedsak på en mål/middel-rasjonalitet som satte folkebiblioteker inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Både biblioteker, bøker og lesing ble sett på som kraftfulle virkemidler i kampen for et mer opplyst og demokratisk samfunn som skulle gi hele befolkningen et bedre og rikere liv.