Show simple item record

dc.contributor.advisorLeming, Tove
dc.contributor.authorHolmer, Svein R.
dc.date.accessioned2020-07-16T09:12:17Z
dc.date.available2020-07-16T09:12:17Z
dc.date.issued2020-06-01
dc.description.abstractTemaet for denne masteroppgaven har vært kritisk tenkning, med et søkelys på utviklingen av begrepet fra Kunnskapsløftet (2006) til Fagfornyelsen (2020), og hvordan begrepet forstås av lærere. Kritisk tenkning er særs dagsaktuelt ettersom elevene trenger ferdigheter for å imøtekomme et samfunn hvor falske nyheter preger mediebildet. Videre implementeres kritisk tenkning inn som en kjernekompetanse i fagfornyelsen som skal iverksettes august, 2020. Med bakgrunn i teori og intervju myntet på kritisk tenkning, er denne dokumentanalysen en gjennomgang av læreplanenes utvikling av tematikken, og har en kvalitativ tilnærming. Nærmere bestemt belyses spørsmålet om hvordan kritisk tenkning har utviklet seg i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilken forståelse lærere har rundt dette begrepet. Gjennom dokumentanalyse av læreplanene har jeg sammenlignet definisjoner, sett på tilstedeværelse eller mangel på tilstedeværelse av begrepet, og videre sammenlignet læreplanene. For å tydeliggjøre fokuset for studien, ble John Goodlads (1979) fem læreplannivå redegjort for. Gjennom analysen kunne jeg se en klar utvikling og vektlegging av begrepet. I LK06 fremstår både definisjon og redegjørelse for hva kritisk tenkning innebærer i opplæringen som utydelig. Dette virket å ha en innvirkning på lærere, ettersom de utviste ulik forståelse av begrepet. I henhold til beskrivelsen av kritisk tenkning, uttrykte lærerne at kritisk tenkning er viktig, men at de ikke hadde et avklart forhold til begrepet. I LK20, er det derimot nedført en tydelig definisjon av begrepet og hvilket formål kritisk tenkning har i opplæringen. Videre i studiet så jeg på intensjonene bak bestemmelser i skolesektoren, og hvorfor kritisk tenkning er viktig. Kritisk tenkning er blant annet viktig for at elevene skal kvalifiseres til en fremtid hvor en må skille mellom sannferdig og falsk informasjon. Målstyringsdebatten ble også tatt med i studien, og jeg fant ut at målstyring i skolen kan true læreplanverkenes ideal om kritisk tenkende elver, og videre undergrave formålet med opplæringen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18847
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3905
dc.subjectKritisk tenkningen_US
dc.subjectSamfunnsfagen_US
dc.subjectLæreplanen_US
dc.subjectLK20en_US
dc.subjectFagfornyelsenen_US
dc.subjectDokumentanalyseen_US
dc.subjectMålstyringen_US
dc.subjectLæreplananalyseen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.titleKritisk tenkning i samfunnsfag. En kvalitativ studie om læreplanenes utvikling av begrepet kritisk tenkning og læreres forståelse av begrepeten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)