Fylkeskommunal sammenslåing av Troms og Finnmark. Hvordan kan motstanden mot regionreformen i Finnmark forklares?

Abstract

Regionreformen ble ikke særlig godt mottatt i Finnmark. Flertallet vil hevde at Finnmark fylkeskommune ble slått sammen med Troms fylkeskommune under tvang den 1. januar 2020, etter en noe tvilsom demokratisk prosess i Stortinget. Både prosessen og innholdet i reformen har skapt stor motstand, og fremprovosert sterke følelser i befolkningen. I denne studien har vi undersøkt motstanden i Finnmark ved hjelp av teoretiske perspektiver fra det lokaldemokratiske verdigrunnlaget. Gjennom åpne dybdeintervjuer med syv sentrale nøkkelpersoner i motstandsmiljøet i Finnmark har vi identifisert argumentene og fått økt forståelse for de bakenforliggende følelsene i motstandskampen. Empirien er deretter analysert og kategorisert i perspektivene autonomi, demokrati, effektivitet og tilhørighet.

Studien konkluderer forsiktig med at flere lokaldemokratiske verdier kan være satt under press fra flere fronter som følge av regionreformen. Lovnadene om forsterket autonomi er foreløpig ikke konkretisert, og finansieringen er ikke tilstrekkelig. Demokratiet svekkes på flere områder, og tilliten til lokale og nasjonale folkevalgte står i fare. Effektiviteten reduseres og kvaliteten i tjenesteproduksjonen forringes som følge av økt byråkrati, lav situasjonsforståelse og enorme avstander. Sentraliseringen som følger vil trolig ramme allerede sårbare småsamfunn i Finnmark hardt, og på kort tid. Finnmark fylkeskommune var på mange måter en svært funksjonell institusjon med bred tilhørighet i befolkningen. Denne institusjonen er nå oppløst til fordel for en organisasjon som ingen vil ha og som de færreste virker å ha særlig tro på.