Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge har sunket de siste årene. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan markedsføring og reklamer via influensere på sosiale medier kan snu dette og påvirke kjøpsintensjon. Faktorene som ble inkludert i denne studien var faktorer ved budskapet og faktorer ved avsender, i tillegg til involvering og aktivitet. Tillit til reklameinnlegg er også en sentral ...

Temaet for denne studien er den midlertidige ordningen med utviklingstillatelser i norsk havbruksnæring. Særtillatelsene kan tildeles prosjekter som bidrar til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Bakgrunnen for utlysningen er myndighetenes vekstambisjoner mot 2030 og 2050, samt økende krav fra samfunnet om mer bærekraftige løsninger. Evnen til ...

Rød kongekrabbe, kamtsjatkakrabben – eller bare kongekrabben ble bevisst introdusert til Barentshavet fra Stillehavet i løpet av 1960- og 1970-tallet av sovjetiske forskere. I 1977 ble de første funnene av kongekrabbe registrert i norske farvann, nærmere bestemt i Varangerfjorden nær den russiske grensen. Selv om det utover 1980-tallet ble registrert en økende mengde bifangst av kongekrabbe, var det ...

Studie av konsumenters assosiasjoner til buknafisk fra Spindaj. Studiens formål er å identifisere nøkkelfaktorer for merkeverdi for en lokal bedrift. Et av funnene i studien viser at det er forskjeller i preferanser til forbrukerne. Mens mange gjerne forbinder buknafisk med festlige anledninger og som substitutt for den allerede populære lutefisken, velger mange dette produktet som hverdagsmat. ...

I løpet av de siste årene har britiske supermarkedkjeder fått et større fokus på produkter av fisk som inneholder egenskapen krokfanget. Merket krokfanget kommer av at fiskeren har benyttet seg av redskaper som innebærer krok som fangstmetode, for eksempel line. Det kan se ut til at årsaken til supermarkedkjedenes fokus ligger i at redskaper som er krokbasert blir sett på som mer miljøvennlig, noe ...

Nesten halvparten (314 000 tonn) av restråstoff i norsk fiskeri- og havbruksnæring ble i 2016 konservert med ensilering. Dette er en enkel, veletablert og lønnsom teknologi. Fra ensilasjen kan det utvinnes proteinhydrolysat og olje som kan brukes i fôr til gris, kylling og oppdrettsfisk. Slik utnyttelse av restråstoff bidrar til matproduksjon og er et viktig eksempel på sirkulær bioøkonomi. Forskning ...

For Norge og det norske folk har torskefiskeriet alltid vært en viktig næring. Dagens marked «oversvømmes» av torsk i årets første 4 måneder, og prisene på torsk er relativt lave i denne perioden. Et uttalt mål i Næringa er å kunne produsere ferske torskeprodukter gjennom hele året. Gjennom prøving og feiling har Næringa lært at ved å fange og lagre torsk levende i merder vil sesongen kunne forlenges. ...

Målet med denne undersøkelsen var å finne ut hvilke faktorer norske og portugisiske aktører mener er viktigst for kvaltieten på saltfisk, og hvordan dagens leverte kvalitet kan tilpasses nye produktkategorier. Oppgaven bygger på intervjuer med totalt 15 personer med ulik tilknytning til saltfisk og klippfisk i Norge og Portugal. Resultatene av undersøkelsene viste at de norske og portugisiske ...

Spania har en lang tradisjon for å spise saltfisk av torsk, og de kan velge fisk produsert fra flere land og med flere produksjonsmetoder. Island og Færøyene oppnår høyere kilopris for sine produkter enn der Norge gjør i Spania. Saltfisk er et produkt det tar tid å lage god mat av da den må vannes ut før den kan bli til en matrett. Dette har ført til at lettsaltet fisk og utvannede produkter har ...

Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk er for tiden svært kritisk, og ICES anbefaler at det iverksettes tiltak for å bygge opp igjen bestanden. På bakgrunn av dette har det vært nedsatt flere arbeidsgrupper, som har utarbeidet forslag til mulige reguleringstiltak, samt beskrevet utfordringer knyttet til forvaltningen av kysttorsk. Denne oppgaven ser på arbeidet i disse gruppene knyttet opp mot teori ...