På veg i nord-norsk byggeskikk

Abstract

Denne masteroppgaven, levert våren 2009, handler om to boliger i Statens vegvesens eie. Den ene er på Hatteng, Storfjorden kommune i Troms fylke og den andre er på Langvasseid, Sør-Varanger i Finnmark fylke. Begge boligene er midtpipehus av planketømmer fra rundt 1930, og de er begge er fredet av Riksantikvaren i 2007. For Hatteng gjelder både fredningen og oppgaven våningshus, skjå og hønsehus, samt hage/tun og innvendig interiør. Boligen har fullt inventar fra 1945-1980. For Langvasseid gjelder fredningen og oppgaven våningshus, utedo, garasje/snekkerverksted og smie, samt tun. Begge boligene er omtrent uten endringer siden de ble bygd, og den største endringen er at Hatteng fikk montert bad tidlig på 1960 tallet. Alle bygninger er i topp stand, og de er gode eksempel på Nord-Norsk byggeskikk, og de viser til en viktig tid for utviklingen av infrastrukturen og kommunikasjonen i Norge. Områdene er gjort om til museum, de hører til under Norsk vegmuseum, Lillehammer, og de holder åpent ved bestilling. For Hatteng er det som de som bor der bare er ute en tur, og man blir ført 30 år tilbake i tid. For område på Langvasseid er det samlet en del bygninger fra veghistorien i Finnmark. Reiser man forbi disse perlene av noen bygninger, så må man bare stoppe for å se, det er ikke hver dag man ser smårutede vinduer og teglsteinpiper lengre. Skjåen på Hatteng er bygd av lemmer, og er av den typen Vegvesenet brukte rundt om på anleggene på 1920-30 tallet, og i 1927 bodde det en stor familie i denne lille bygningen.