Senja 2020 - ny kommune fra 1/1-2020

Abstract

Denne avhandlingen handler om hvordan et design av en helt ny organisasjon skapes som et sluttresultat av sammenslåingen mellom de fire kommunene Lenvik, Torsken, Tranøy og Berg. Hensikten med studien er å belyse hvordan deler av prosessen frem til en helt ny organisasjon ser ut og hvordan designergjerningen kommer til syne gjennom beslutninger som tas underveis. Å designe en ny kommune som samtidig er en virksomhetsoverdragelse synes å være en kompleks prosess. Kvalitativ metode benyttes i studien og designet av nye Senja kommune kommer frem gjennom møtereferater, observasjoner i møter, intervjuer, tilgjengelige dokumenter som offentliggjøres gjennom nettsiden Senja2020. Gjennom en kvalitativ casestudie har jeg sett på prinsippene for organisering; klient, territorium, sektor og prosess. Prinsippene analyseres ved hjelp av beslutningsmodellene den rasjonelle modellen, forhandlingsmodellen og garbage-can-modellen. Jeg har i avhandlingen forsøkt å få svar på følgende problemstilling: «Hvilke design har man valgt på administrasjonen for den nye sammenslåtte Senja kommune – og hva kjennetegner de beslutningsprosesser som har ledet frem til det valgte designet?» Den nye kommunen Senja kommune skal være på plass fra 1/1-2020. Prosessen med sammenslåingen startet oktober 2016 som følge av regjeringens mål å styrke lokaldemokratiet og dermed gjennomføre en kommunereform. Målet er å få større og mer robuste kommuner med tilhørende økt makt og myndighet. Kommunestyrene i Lenvik og Tranøy vedtok i oktober 2016 å søke om kommunesammenslåing (Senja2020, u.å.). Imidlertid søkte også kommunene Berg og Torsken i januar 2017 om inntak til den nye kommunen. Ny intensjonsavtale vedtas på bakgrunn av dette i april 2017. Fellesnemda leder prosessen og er styringsgruppe for hele prosjektet mens prosjektet Senja 2020 har egne prosjektansatte som leder prosessen frem. Prosjektet deles opp i mindre delprosjekter og Fellesnemda har ansvar for sikring av nødvendig samordningen mellom nåværende kommuner. Prosjektledelsen bruker styringsdokumentet som bygger på intensjonsavtalen utarbeidet av Fellesnemda som grunnlag gjennom hele prosessen. Styringsdokumentet peker ut retningen og angir omfanget av prosjektet og benyttes som redskap for samarbeidet mellom fellesnemda og prosjektledelsen.