Hvordan har bruk av balansert målstyring som konsept og organisasjonsverktøy bidratt til forbedringer av organisasjoners ytelse? - En litteraturstudie

Abstract

Denne litteraturstudien ser på om konseptet og organisasjonsverktøyet Balansert Målstyring (BM) faktisk fungerer. Gir det balanserte og langsiktige synet på organisasjonen og dens strategi, det konkurransefortrinnet og forbedringen alle organisasjoner søker? I tillegg, gitt økt organisatorisk ytelse, hvilken rolle spiller organisasjonsstrukturen? Jeg finner at de aller fleste organisasjoner opplever en organisatorisk ytelsesforbedring. Ikke nødvendigvis i det finansielle perspektivet, som er det endelige perspektivet i BM, men større forståelse av helheten og strategien til organisasjonen blant medarbeiderne, samt bedre kommunikasjonsflyt er de største oppfattede fordelene med BM. Noe av årsaken til at det er vanskelig å finne sammenhenger mellom BM og ytelse er at det er veldig komplekst, både å utarbeide BM til sin organisasjon, men også å vite om det man har utarbeidet tilpasset sin organisasjons strategi virkelig har funnet de årsak-/virkningssammenhengene som det strategiske management-systemet BM hviler på. I tillegg er det forsinkelseseffekter, særlig for det finansielle perspektivet. I lys av organisasjonsteori finner jeg at konseptet BM og implementeringen av denne i stor grad kan forstås i det rasjonelle perspektivet i organisasjonsteorien. Top-down-implementering, styringsoptimisme, og tallfesting og detaljeringsnivå på kritiske suksessfaktorer gjør at BM kan kalles rasjonelt. Det åpne perspektivet kan forklare tilpasningen av strategien og dermed BM, gitt en organisasjons omgivelser og det naturlige perspektivet kommer til syne i det balanserte synet på konkretiseringen av strategien hvor medarbeidernes læring og vekst er en forutsetning for de interne forretningsprosessene som må til for å tilfredsstille kundene. Mintzbergs typologier for organisasjonsstruktur er utgangspunktet for å se hvilken rolle selve organisasjonsutformingen spilte, gitt organisasjonsforbedring. Organisasjonsstruktur ble ikke undersøkt direkte mot strategi og BM i litteraturutvalget, men de organisasjonsformene hvor BM ble mest brukt og ga tilsynelatende effekt, er den divisjonaliserte organisasjonen med flere delvis autonome Strategic Business Units, noe som Kaplan og Norton selv hevder er den organisasjonsstrukturen hvor BM er best egnet. Organisasjonene i mitt litteraturutvalg opplevde økning i ytelse på en eller annen måte, hvor de fleste fant at klargjøring og spredning av strategien var en av de største og umiddelbare fordelene. Likevel er feltene strategi, organisasjonsendring og management-system så store og komplekse at det er vanskelig å si at BM er et konsept og verktøy som beviselig fungerer, selv om organisatorisk ytelse økte langs en eller flere dimensjoner hos mange av organisasjonene som ble studert.