Organisasjonsendringer i Forsvaret - En kvalitativ studie av Forsvarets tilnærming til omstilling

Abstract

Forsvaret har siden slutten på den kalde krigen vært under kontinuerlig omstilling. Denne oppgaven stiller spørsmålet: Hvordan organiserer Forsvaret planlagte endringsprosesser? Hvilke strukturer og systemer eksisterer, og hva er styrker og svakheter ved disse? Oppgaven har en kvalitativ tilnærming gjennom dokumentundersøkelser og intervjuer. Den ser på systemer og strukturer for omstilling i Forsvaret ved å kategorisere de som verktøy, aktører og bestemmelser. De er deretter drøftet i lys av Dag Ingvar Jacobsens (2018) konseptuelle modell for planlagt organisasjonsendring. Herunder gjøres betraktninger vedrørende styrker eller svakheter ved de identifiserte strukturene og systemene. Oppgaven konkluderer ikke vedrørende styrkene og svakhetene som påpekes, men oppgaven antyder at: 1) Det har vært en dreining i type omstillinger som gjennomføres i Forsvaret, der det på 90- og starten av 2000-tallet var rene nedskjæringer, mens omstillingene de senere årene bærer preg av å være kvalitetsreformer. 2) Bestemmelsene og verktøyene som benyttes under omstilling er mer tilpasset de strukturelle omstillingene Forsvaret gjennomførte tidligere sammenlignet med de senere års kvalitetsreformer. 3) Spesiell kompetanse innen omstilling i Forsvaret er nødvendig for å lykkes med planlagt endring. Dette er særlig gjeldende for sjefer som er delegert arbeidsgiveransvar og deres rådgivere. Forsvarets etablering av kompetansemiljø slik som Omstillingsenheten bidrar trolig positivt på dette området. 4) Drivkreftene for endringer i Forsvaret kan utgjøre en utfordring for endringsagenter ved at de kan bestrides gjennom eksempelvis debatt i det offentlige ordskiftet. Drivkreftene kan gjennom slik debatt fremstå som svake og uklare for de ansatte. 4) Forsvarets tilnærming til strategi og lederstil i omstillinger fremstår å søke mot strategi O heller enn strategi E. Likevel antydes det at strategi E vil benyttes i de tilfeller der omstillingene og gjennomføringsmåten er politisk besluttet. Samtidig antydes det også at det er forhold ved endringens kontekst i Forsvaret som tilrettelegger for å benytte strategi E selv der omstillingen ikke er styrt gjennom politisk beslutning.