Anvendelser av Norges historiske befolkningsregister
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/21115Dato
2020-10-14Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
Norge har et sentralt landsdekkende folkeregister som ble startet opp i 1964, og for mange personer inneholder data som går lenger tilbake. For tida bygger vi et Historisk befolkningsregister (HBR) tilbake til 1801. Målet er å konstruere en nasjonal database for også å håndtere innenlandsk migrasjon, som er dårlig dekket i de nominative kildene til langt ut på 1900-tallet. HBR bygger primært på folketellingene og kirkebøkene i perioden, siden det har vært for arbeidskrevende å utnytte de kommunale folkeregistrene som ble ført for et økende antall steder til de ble landsdekkende etter krigen. For den åpne perioden fram til 1920-tallet er HBR tilgjengelig via tre nettbaserte grensesnitt. For det ene, par av lenkede folketellinger, hvor data om samme person på to ulike tidspunkt er sammenstilt, for det andre «Tidslinjer», der innførsler fra flere folketellinger og kirkebøker er lenket sammen, og histreg.no, der brukerne selv kan bidra i lenkingen basert på alle kildene i Digitalarkivet. Disse er godt egnet for genealogi og lokalhistoriske studier. HBR gjøres òg tilgjengelig som datafiler gjennom Intermediate Data Structure (IDS), som gir datagrunnlag for kvantitative studier. Denne artikkelen vil beskrive hovedpunkter i disse fire grensesnittene til det historiske befolkningsregistret, som er åpne for alle typer brukere. Norway has a nationwide Central Population Register that was started in 1964, and which for many persons contains data extending backwards in time. Currently, we are building a Historical Population Register (HPR) back to 1801. The goal is to construct a national database which also handles domestic migration, an aspect poorly covered in the nominative sources well into the 20th century. We base the HPR primarily on the censuses and church books during the period, since it has been too laborious to utilize the municipal population registers that were kept for an increasing number of municipalities until they became nationwide after World War II. This article presents the user interfaces to the Historical Population Register and how they are used for quantitative and qualitative purposes.
Forlag
UniversitetsforlagetSitering
Thorvaldsen G, Sommerseth HL, Holden L. Anvendelser av Norges historiske befolkningsregister. Heimen - Lokal og regional historie. 2020;57(3):230-243Metadata
Vis full innførsel
Copyright 2020 The Author(s)