En sosiologisk analyse av diskusjonen om isolerte psykisk syke innsatte i fengsel

Abstract

Denne oppgaven handler om bruken av isolasjon ovenfor psykisk syke innsatte i norske fengsler. Målet med oppgaven har vært å forstå diskusjonen om hvorfor isolasjonen blir anvendt og at denne gruppen er plassert i fengsel som institusjon, når det tilsynelatende kan forstås som en gruppe innsatte som heller burde vært plassert i psykisk helsevern. For å undersøke dette nærmere søker oppgaven å svare på hvordan isolasjon av psykisk syke innsatte blir formulert som et problem i diskusjonen, hva som er begrunnelsen for denne isolasjonen, og samtidig hva som er eventuelle løsninger for å minimere denne isolasjonen. Av den grunn benyttes Carol Bacchis WPR; «What’s the Problem Represented to be?» basert på en dokumentanalyse som utgjøres av et utvalg bestående av to offentlige dokumenter. Det ene dokumentet er en særskilt melding fra Sivilombudsmannen, og den andre består av høringsuttalelser basert på denne særskilte meldingen. Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses teoretisk gjennom begrepene panoptisk disiplinering og biomakt av Michel Foucault, begrepet totale institusjoner av Erving Goffman, og begrepet avmakt av Gudmund Hernes. Denne oppgaven viser at denne diskusjonen er mangfoldig og kompleks. De sentrale funnene gjelder operative fengselsforhold som omfatter forhold innad i fengsler. Et annet funn er bygningsmessige forhold. Dette er todelt, der det ene innebærer hvordan fengselet som konstruksjon kan generere isolasjon, og det påpeker fengselsbygningenes inndeling og infrastruktur. Det tredje funnnet er forvaltningsmessige forhold som gjelder norsk regelverk og økonomi. Disse funnene inngår i en helhet som kan defineres som systemkritikk, som også utgjør diskusjonens sammensetting på ulike nivå; - både på et individnivå angående innsattes rettigheter og soning, fengselets systemnivå og et overordnet politisk nivå.