Vurdering fra et elevperspektiv: En kvalitativ studie om hvordan elever på ungdomstrinnet forstår tilbakemeldinger på en skriveoppgave i norsk

Abstract

Hvordan forstår et utvalg elever på 9. trinn lærerens tilbakemeldinger på en skriveoppgave i norsk? Problemstillingen som danner utgangspunktet for denne studien, fokuserer på vurdering fra et elevperspektiv. Fordi vurdering er til for elevenes læring, er det viktig å forstå hvordan elevene selv forstår tilbakemeldinger de får. Det foreligger mye forskning omkring god responspraksis, men hvordan elever forstår og opplever tilbakemeldinger er fremdeles et perspektiv som er mindre diskutert. For å svare på problemstillingen tar studien utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) Hvilke refleksjoner gjør elevene seg rundt tilbakemeldingene de har fått på skriveoppgaven? 2) Hvordan utvikler elevenes forståelse seg i løpet av intervjusamtalene?

Problemstillingen undersøkes gjennom en kvalitativ casestudie, der fem elever på 9. trinn ved en ungdomsskole er intervjuet. Intervjuene baserer seg på tilbakemeldinger elevene har fått på en tidligere skriveoppgave knyttet til et prosessorientert skriveforløp som del av et tverrfaglig samarbeid mellom norsk og naturfag. Oppgaven tar et teoretisk perspektiv for å forstå den formative interaksjonen mellom lærer og elev, der ideen om at formativ vurdering baserer seg på moments of contingency danner utgangspunktet for forståelsen av et dialogbasert syn på læring. Studien tar utgangspunkt i at refleksjonene elevene gjør seg, strekker seg fra et affektivt aspekt mot mer kognitivt orienterte refleksjoner knyttet til vurderingskriteriene. Det viser seg at informantene opplever en form for uoverensstemmelse mellom tilbakemeldinger som knytter seg til de enkelte vurderingskriteriene, og tilbakemeldinger knyttet til deres innsats. Tilbakemeldingene en som lærer gir skal både gis i henhold til kriteriene for oppgaven, men også gis på en forståelig måte for den enkelte elev. En kan forstå denne formative interaksjonen som spennet mellom ekstern stimulus og tilbakemelding på den ene siden, og det interne, bakenforliggende hos hver enkelt elev – ryggsekken de bærer med seg, fylt med ulike erfaringer. Det viser seg at det innenfor den formative vurderingssituasjonen er et moment som er vanskelig for læreren å kontrollere – nemlig interaksjonen mellom det interne og det eksterne aspektet. Dette viser seg i studien ved at informantene opplever tilbakemeldingene ulikt. Studien bidrar til økt fokus på hvordan det ligger et uforløst potensial i samspillet som utgjør tilbakemeldingene. En utvidet dialog rundt tilbakemeldinger elever får, kan se ut til å styrke den formative funksjonen til vurdering.