Argumentasjon i matematikk - En kvalitativ studie om elevers argumentasjon på 10. trinn

Abstract

Our study explored how students reason in relation to work with mathematical problems. The purpose is the highlight/illuminate how argumentation occurs and unfolds. The research question is: What characterizes students’ argumentation in work with mathematical problems in 10th grade.

This study has used qualitative methods to collect empirical data in the form of observation of two student groups. The students worked with mathematical problems from the 2012 PISA survey. The purpose of this data collection was to get some insight into how they interact and what role argumentation inhabits in their cooperation. The analysis utilized coding through inductive methods and a framework for mathematical reasoning (Lithner, 2008), supported by a framework for proof and argumentation in school mathematics (Stylianides, 2007b). This study is influenced by sociocultural learning theory, which is our theoretical perspective.

The study indicates that students’ argumentation can be tied to several of the reasoning types described in the framework (Lithner, 2008). Additionally, the students’ argumentation occasionally fulfils the criteria for proof in school mathematics (Stylianides, 2007b). Our results furthermore indicate that the students validate their statements through interaction, and that this is based on social acceptance and/or mathematical anchoring.

Vår studie har undersøkt hvordan elever argumenterer i arbeid med matematikkoppgaver. Hensikten med dette var å belyse hvordan argumentasjon oppstår og utspiller seg. Studiens forskningsspørsmål er: Hva karakteriserer elevenes argumentasjon i arbeid med matematikkoppgaver på 10.trinn?

Denne studien har tatt i bruk kvalitativ metode for datainnsamling i form av observasjon av to elevgrupper. Elevene arbeidet med tre oppgaver fra PISA undersøkelsen i 2012. Hensikten med datainnsamlingen var å få innsikt i hvordan elevene samarbeidet og hvilken rolle argumentasjon fikk i dette samspillet. Analysen benyttet induktiv koding og et rammeverk for matematisk resonnering (Lithner, 2008) støttet opp av et rammeverk for bevis og argumentasjon i skole matematikk (Stylianides, 2007b). Vårt teoretiske ståsted er sosiokulturelt læringsperspektiv, noe som har påvirket studiens fokusområde.

Studien indikerer at elevenes argumentasjon kan knyttes opp mot flere av de ulike resonneringsformene som er beskrevet i rammeverket (Lithner, 2008). Videre ser vi at argumentasjonen deres i enkelte tilfeller kan oppfyller kravene for bevis i skolen (Stylianides, 2007b). Resultatene våre viser til at elevene validerer utsagn i fellesskap, og at dette baseres på sosial aksept og/eller matematisk forankring.