Hvilke forestillinger kan elever ha om programmering i matematikk

Abstract

Målet med denne studien har vært å forsøke å få innsikt i hvilke forestillinger elever kan ha til programmering i matematikk. I studien benytter jeg meg av en modell utviklet av McLeod (1992) for å strukturere forestillingene til elevene i fire kategorier. De fire kategoriene er som følger: forestillinger om programmering i matematikk, forestillinger om selvet, forestillinger om programmering i matematikkundervisning og forestilling om den sosiale konteksten.

Studien tar utgangspunkt i en 6. klasse som har deltatt på Nordnorsk vitensenterets super:bit prosjekt. Jeg benytter en kvalitativ metode for å samle inn datamateriale til studien. Jeg benyttet meg av semistrukturerte intervjuer for å snakke med åtte elever fra klassen. Formålet med intervjuene er å forsøke å danne meg et bilde av hvilke forestillinger elevene kan ha om programmering i matematikk. Datamaterialet fra intervjuene transkriberes, for så å struktureres og analyseres med hjelp av modellen til McLeod (1992).

Resultatene fra studien indikerer at elevene har noe forskjellige forestillinger om programmering i matematikk. Jeg tolker resultatet slikt at elevenes forestillinger om programmering i matematikk kan knyttes til undervisningen og arbeidsmetodene de har erfart. Videre at elevens personlige fokus gjenspeiles i forestillinger om selvet. Resultatet fra analysen viser at modellen jeg brukte for å strukturere forestillingene fungerte godt for å organisere og tydeliggjøre forestillingene til elevene.