«Den aller viktigste oppgaven er å få økonomien i balanse» - I skjæringspunktet mellom profesjon og økonomi. En casestudie av Tromsø kommune

Abstract

Inspirert av den private bedriftsøkonomien har søkelyset på økonomistyring og styringssystemer blitt stadig viktigere for å oppnå gode og effektive tjenester i kommunal sektor. Med utgangspunkt i artikkelen til Malmi og Brown (2008) «Management control systems as a package- Opportunities, challenges and research directions» undersøker dette studiet hvordan det arbeides med kommunal økonomistyring gjennom Tromsø kommune som case. Malmi og Brown (2008) tilbyr til en bred typologi tilpasset forskning på styringssystemer som en pakke rettet mot å skape målkongruens. Studiet tar også for seg institusjonell teori for å forklare organisatorisk atferd. Oppgaven skal gi svar på følgende problemstilling: «Hvordan arbeider kommuner med økonomistyring?» Det er gjennomført et embedded casestudie, hvor jeg har studert kommunal økonomistyring på et operativt nivå gjennom avdelingen for helse og omsorg, og avdelingen for oppvekst, utdanning og kultur. To avdelinger som med bakgrunn i ulik kontekst, viser seg å praktisere økonomistyring noe ulikt. Studiet baserer seg på kvalitative intervjuer med 4 ledere, samt dokumentstudier. Formålet er å belyse hvordan ulike styringssystemer skaper ønsket atferd, samt hvordan systemene fungerer sammen som en helhetlig pakke mot målsetningen om økonomisk balanse. Et mål som gjennom årsmeldingen for 2019 fremkommer som en hovedprioritet i Tromsø kommune (Tromsø Kommune, 2020b). Funnene viser at Tromsø kommune har et stort fokus på budsjett og finansiell rapportering, noe som gjør at de kybernetiske styringssystemene kan betegnes som en institusjon i arbeidet med økonomistyringen. Verdi- og klanstyring, organisasjonsstruktur, samt styring gjennom belønning og kompensasjon er andre styringssystemer studiet belyser. Når det gjelder organisasjonsstrukturen, er kommunen til en viss grad organisert på en måte som støtter opp mot det økonomiske målet. De øvrige styringssystemene viser seg imidlertid å ha et mindre fokus, noe som indikerer at systemene ikke er tilpasset hverandre, og fungerer dermed ikke som en helhetlig pakke mot økonomisk balanse. Målkongruensen svekkes ytterligere gjennom kommunens ulike profesjonelle logikker, som viser seg å være vanskelig å forene med økonomisk logikk. Det skapes dermed utfordringer i arbeidet med å få en styringspakke til å fungere i kommunal sektor, spesielt i en kommune med et stort fokus på kostnadskutt.