Ufordøyelig binder i fôr til laks - evaluering av velferd og tilvekst

Abstract

Med stadig økning i produksjon av oppdrettslaks og et relativt lavt antall tilgjengelig vannkilder til smoltproduksjon, ser man økt bygging av RAS-anlegg. Ved rensing av produksjonsvannet er første vannbehandlingstrinn mekanisk filtrering etterfulgt av biofiltrering, rensesystemets flaskehals. Biofilteret renser vannet for nitrogenholdige molekyler (TAN), som er giftig for laks, og er sensitivt for organisk materiale i vannet. Renseeffekten til det mekaniske filteret er derfor avgjørende for optimal biofiltrering. Det meste av metabolitter og partikulært avfall i produksjonsvannet stammer fra fôr og feces. I den sammenheng er det en fordel med økt stabilitet og fasthet på avføringen til fisken slik at mest mulig avfall filtreres ut før biofilteret. Dette er mulig ved å tilsette den ufordøyelige karbohydraten guar gum (GG) i fôret. Tilgjengelig nyere forskning om GG ́s effekt på laksefisk er for det meste gjennomført på regnbueørret, der det per nå ikke er avdekket negative effekter med 0,3% innblanding. Et upublisert forsøk på laks i settefiskstadiet viste derimot flere negative effekter på tarmvev og tilvekst med 0,15% GG. I denne oppgaven blir sistnevnte resultater etterprøvd på laks (Salmo salar) i settefiskstadiet over en forsøksperiode på 24-25 dager, med følgende gjennomsnittlig vekt, biomasse og tetthet ved start; 64,39g +/- 6,74, 3,35 kg og 8,27kg/m3. To triplikate diettgrupper med 52 individer per kar fôres kontinuerlig på hver sin diett under kontinuerlig lys og 12°C vanntemperatur. Fôrtypene er kommersielt produsert, der den ene gruppe får kontrollfôr og den andre får fôr med ukjent GG-konsentrasjon. Parameterne som undersøkes er fiskens vekt, lengde, spesifikk vekstrate, kondisjonsfaktor, lengde på mucosafolder (villi) i tarm og nivå av inflammasjon ved histologisk analyse av to tarmsegment fra midttarm. Effekt på fiskevelferd vurderes ut ifra tilvekst og tarmhelse, der eventuell inflammasjon og slitasje i tarmvev indikerer fare for redusert velferd. Resultatene viser ingen signifikant forskjell mellom diettgruppene ved noen av parameterne. Dette til tross for at kontrollfôret inneholdt vekstfremmende mineralmiks. Det ble observert slitte mucosafolder i begge diettgrupper, og uavhengig av gruppe ser man høyere inflammasjonsgrad i bakre deler av midttarm. Resultatene sammenlignes med samsvarende forskning, det diskuteres mulige årsaker til større inflammasjonsgrad i bakre deler av midttarm, mulige årsaker til slitte mucosafolder, og hva resultatene har å si for fiskens helse og velferd. Konklusjonen er at konsentrasjonen av GG som nyttes i dette fôret ikke har negativ effekt på tilvekst, tarmvev, fiskevelferd eller fiskehelse hos laks i settefiskstadiet.