Show simple item record

dc.contributor.advisorHansen, Monica Nymoen
dc.contributor.advisorDrageset, Ove Gunnar
dc.contributor.authorLarsen, Vigdis Marie
dc.contributor.authorNikolaisen, Brita Walle
dc.date.accessioned2022-08-15T14:04:35Z
dc.date.available2022-08-15T14:04:35Z
dc.date.issued2022-05-05
dc.description.abstractMålet med denne masteroppgaven var å undersøke om to ulike innfallsvinkler, arealmodellen og mengdemodellen, kunne ha betydning for elevenes brøkforståelse. Bakgrunnen var vår erfaringsbaserte nysgjerrighet om hvorvidt undervisningen vi hadde drevet med i mange år, var den som ga elevene best grunnleggende forståelse i brøk. Studiens forskningsspørsmål er: Hvilken betydning har undervisningens innfallsvinkel for elevenes forståelse i emnet brøk? Studien er hovedsakelig en kvalitativ studie, hvor kartleggingstester med kvantitativ opptelling er brukt som metode for datainnsamling. Gjennomføringen besto av en førtest, to ulike undervisningsopplegg i brøk basert på åtte økter og en ettertest. Kartleggingstesten ble satt sammen av 26 diagnostiske oppgaver og analysert for å gi innsikt i elevenes forståelse ut fra innfallsvinkel. Som grunnlag for kartleggingstesten tok vi utgangspunkt i 4 ulike misoppfatninger innen brøk: (1) nevner representerer antall deler uavhengig av størrelse, (2) jo større nevner eller teller, jo større brøk, (3) differansen mellom teller og nevner avgjør størrelsen til brøken, (4) teller eller nevner som isolert tall, samt tre ekstra oppgaver. Datamaterialet består av besvarelser fra 32 elever, fordelt på to klasser på 5.trinn. Vi sammenligner resultatene på besvarelsene ut fra de to ulike innfallsvinklene. På bakgrunn av dette anser vi studiet som en komparativ casestudie. I tillegg intervjuet vi fire elever, som hadde ulik utvikling fra før- til ettertest. Målet med intervjuene var å få en dypere innsikt i elevenes forståelse. Resultatene viser at begge gruppene forbedret sin brøkkompetanse. Arealelevene hadde en gjennomsnittlig fremgang på 2,12 riktige besvarelser mot mengdeelevene som hadde en gjennomsnittlig fremgang på 5,25 riktige besvarelser. Studien viste at innenfor noen områder var resultatet forholdsvis likt mellom de to klassene, mens forskjellene var større innen andre områder.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26185
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3903
dc.subjectBrøkinnlæringen_US
dc.subjectArealmodellen_US
dc.subjectMengdemodellen_US
dc.subjectBrøken_US
dc.titleEn komparativ studie av to ulike innfallsvinkler i brøkundervisning. En casestudie som sammenligner to klasser som får brøkundervisning enten via arealmodellen eller mengdemodellenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)