Forvaltning av oljefondet : investeringsforholdet mellom aksjer og obligasjoner på lang sikt

Abstract

Som en følge av finanskrisen som inntok verden i 2008, har forvaltningen av fondet vært oppe til diskusjon. Enkelte mener at fondet er i for stor grad risikoeksponert, og mener at fondet bør investere mer penger i tryggere aktiva.

Denne oppgaven tar opp denne problemstillingen og analyserer hva som på lang sikt er en optimal fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Oppgaven ser også på hva som er mest ideelt av industrielle obligasjoner og statsobligasjoner, og ikke minst hvordan disse påvirkes på lang sikt av inflasjon.

Oppgaven benytter optimal porteføljeteori med lange finansielle dataserier som er korrigert for inflasjon. Dette er gjort for å få klart frem hvor mye inflasjonen påvirker investeringer i både aksjer og obligasjoner på lang sikt. Porteføljeoptimering er gjort i Maple 13, dataomregning gjort i Microsoft Excel og konfidensintervall og test for stasjonæritet er gjort i Shazam.

Resultatene fra analysen bekrefter at dagens strategi på mange måter er den ideelle. Forholdet mellom aksjer og obligasjoner gir en risikoeksponering som er i tråd med SPUs langsiktige forvaltningsplan. Analysen viser at det er en mulighet for at fondet ideelt sett burde redusert andelen i aksjer noe. Risikoen forbundet med langsiktige obligasjoner er tilsynelatende noe overvurdert. Imidlertid er usikkerheten knyttet opp til blant annet forventet avkastning for stor til at dette kan trekkes ut som en bastant konklusjon. Oppgaven viser også at det er en mulighet for at industrielle obligasjoner er mest egnet for langsiktige investeringer lik de SPU foretar.