Kommunesammenslåing – en gyllen mulighet til et digitalt løft? Om oversetting og overføring av statlig IKT-politikk på lokalplanet

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan hovedprioriteringene i den nasjonale IKT-politikken er forsøkt tatt inn i en kommune gjennom en digitaliseringsstrategi. Den nasjonale IKT-politikken framgår av Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge. Oppgaven har en tredelt problemstilling: 1) Hvordan reiser den statlige IKT-politikken inn i kommunen, 2) Hvordan og av hvem tilpasses IKT-politikken til den lokale konteksten, og 3) Hvordan er den implementert og tatt inn i kommunen. Under kommunereformen er den nasjonale IKT-politikken jevnlig på dagsorden. Både det statlige forvaltningsnivået og KS er på banen. KS spiller en viktig rolle som veileder for de kommunene som forbereder kommunesammenslåing i denne perioden, og kommer med en klar oppfordring til kommunene om å bruke anledningen til å utarbeide en digitaliseringsstrategi som kan være styrende for beslutninger på IKT-området i sammenslåingsprosessen. Denne oppgavens tittel er inspirert av et idehefte KS utga i 2018 med «Råd til kommuner som slår seg sammen». I oppgaven argumenterer jeg for at den norske IKT-politikken er basert på vage og allestedsnærværende forestillinger om digitalisering og dermed har masterideens kjennetegn (Pettersen & Røvik, 2014). I samsvar med oppgavens problemstilling har jeg valgt en teoretisk tilnærming med utgangspunkt i Røvik (2007) sine teorier om translasjon og innføring av ideer og praksiser i organisasjoner. Røvik (2007) har plassert sin tilnærming i en pragmatisk institusjonalistisk fortolkningsramme. Oppgaven er en kvalitativ casestudie med en enkelt case. Casekommunen vedtok å utarbeide digitaliseringsstrategien i prosessen med forberedelse til kommunesammenslåing. Oppdraget inngikk som en del av et større mandat til en temagruppe som hadde ansvar for IKT-området og digitalisering i sammenslåingsprosessen. Datamaterialet er informantintervjuer med ansatte i kommunen og dokumenter fra staten, KS og kommunen. Utvalget består av representanter fra temagruppa som utarbeidet strategien, kommuneledelsen og medlemmer av et kommunalt digitaliseringsteam som ble opprettet i samsvar med et tiltak i digitaliseringsstrategien. Ved å bruke de spesifikke oversettelsesreglene med tilhørende omformingsmodus samt tre scenarioer for implementering; rask tilkobling, frastøting og frikobling, har jeg undersøkt hvordan ideene reiste inn i kommunen, ble omformet gjennom digitaliseringsstrategien og om og i hvilken grad de er blitt implementert. Undersøkelsen viser at i informantene i liten grad er kjent med den nasjonale IKT-politikken og hovedprioriteringene i denne. De har allikevel en oppfatning om hva som er viktig å ta hensyn til ved IKT-tiltak, som i stor grad samsvarer med den nasjonale IKT-politikken. Dette samstemmer med en tilnærming der den nasjonale IKT-politikken, og hovedprioriteringene i denne, sees som masterideer.