Kystfiskermatematikk og skolematematikk: to ulike perspektiver på hva ei méd er
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/29409View/ Open
Published version (Microsoft Word 2007)
Date
2020Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
Kystens begrep méd er sentralt for blant annet å finne frem på havet og for å lokalisere fiskeplasser. En tradisjonell euklidsk beskrivelse går ut på at ei méd er ei rett linje gitt ved to punkter. Kystens folk har imidlertid utviklet sitt eget funksjonelle språk knyttet til begrepet méd. Der skolematematikken refererer til begreper fra euklidsk geometri, har kystfiskerne utviklet egne begreper og egen terminologi. Artikkelen bidrar til å synliggjøre matematikk i denne delen av vår immaterielle kulturarv. Vi belyser hvordan forskjeller mellom nordnorske kystfiskeres matematikk
og skolematematikk kommer til uttrykk gjennom språk og kulturell praksis.Kystfiskernes kontekstavhengige matematikk bruker få ord, men språket er like
presist som skolematematikkens mere omstendelige formuleringer. The coastal people’s concept med is central for finding one’s way at sea
and for locating places to fish. A traditional Euclidean description is
that a med is a straight line given by two points. The coastal people
have developed their own functional language related the concept med.
Where school mathematics refer to concepts from Euclidean geometry,
the coastal people have developed their own concepts and their own
terminology. The paper contributes to making visible some mathematics
in this part of our intangible cultural heritage. We enlighten how differences
between coastal fishermen’s mathematics and school mathematics
is expressed by language and cultural practice. The fishermen’s mathematics
is intertwined with context and use few words. Their language is
as precise as the formulations in school mathematics.
Description
Publisher
Föreningen Nordisk matematikkdidaktikkCitation
Fyhn ab, Robertsen. Kystfiskermatematikk og skolematematikk: to ulike perspektiver på hva ei méd er. Nordisk matematikkdidaktikk. 2020;25(1):65-88Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2020 The Author(s)