Vesterøy indremisjonsforening. Grunnleggelse, splittelse og konsolidering i perioden 1869-1876.

Abstract

Mastergradsprosjektet handler om 1800-tallets legmannsbevegelse og vekkelseskristendom på Hvaler i Østfold. I den første delen av oppgaven skildres hovedlinjene i norsk samfunns- og kristenliv på 1800-tallet. Her viser jeg at Norge i løpet av 1800-tallet går fra å være et enhetssamfunn der fantes kun en tillatt religion (statspietismen), til å bli et pluralistisk og mangfoldig samfunn, basert på demokratiske frihetsverdier. Utviklingslinjene tas med utgangspunkt i Hans Nielsen Hauge gjennom fremveksten av "det myndige legfolk" og 1800-tallets opposisjonelle legmanssbevegelse, de første foreningsdannelser (assosiasjonsånden) til Gisle Johnson og fremveksten av indremisjonen på midten av 1800-tallet. Til sist beskriver jeg kort Den gamle indremisjonen i Østfold ("De gamle"), legmannspredikant Erik Tønnesen samt samfunnsforholdene på Hvaler i dette tidsrommet. Som nærstudium for denne oppgaven har jeg tatt for meg Vesterøy indremisjonsforening i tidsrommet 1869-1876 og gjort en analyse av foreningens oppstart- og møteprotokoll fra de første årene. I den første delen av analysen studerer jeg protokollen i forhold til den kirkehistoriske utvikling i Norge, i den andre delen tar jeg utgangspunkt i lokale forhold. Til sist legger jeg nye perspektiver til grunn for foreningsdannelsen, bedehusbyggingen og tilnavnet "zoar" som dette bedehusfolket fikk på bygda.

Analysen viser at foreningsdannelsen på Vesterøy i 1869 kan tolkes fra flere synsvinkler. For det første faller foreningsdannelsen inn i de generelle strømninger i Norge i dette tidsrommet: Her finner vi både forsvar for gamle verdier og nyorientering (brudd og kontinuitet). For det andre viser analysen at Vesterøy indremisjonsforening ble startet på et annet grunnlag enn det tidligere forskning på foreningslivet på Vesterøy har vist. For det tredje bekrefter og udyper analysen tidligere forskning på Den gamle indremisjonen i Østfold.