"Etter jeg fant ut at nynorsk var for bondelandet, ble jeg litt mer motivert": En kvalitativ studie av elevers refleksjoner etter et undervisningsopplegg om hvorfor vi lærer nynorsk

Abstract

I denne masteroppgaven gjør jeg en kvalitativ studie av holdninger og refleksjoner til nynorsk som sidemål blant et utvalg 10. klasseelever fra en distriktskole i Troms. Problemstillingen i oppgaven er: «Hvilke refleksjoner har elevene til nynorsk som sidemål etter et undervisningsopplegg om hvorfor vi lærer nynorsk?». Formålet med studien er å komme fram til hvordan læreren kan bidra til at nynorsk sidemålsundervisning kan oppleves som meningsfylt for elevene. Forskning viser at elevene savner begrunnelser for hvorfor vi lærer nynorsk, og jeg ønsker å se hva som skjer når elevene får begrunnelser og åpenhet for refleksjoner rundt temaet. Derfor valgte jeg å lage og gjennomføre et undervisningsopplegg med tittelen «Kvifor lærer vi nynorsk?». Metodene brukt til å svare problemstillingen er observasjon og intervju, men i hovedsak er data hentet fra intervju. Tre elever ble intervjuet hver for seg. I forkant av intervju, gjennomførte jeg, sammen med en medstudent, et undervisningsopplegg om hvorfor vi lærer nynorsk. Opplegget gikk over seks undervisningstimer (45 minutter x 6) fordelt over to dager, der elevene ble introdusert for blant annet den historiske bakgrunnen for hvorfor vi lærer nynorsk. Jeg gjennomførte altså et selvlaget undervisningsopplegg i forkant av intervju med tre elever. I denne studien hadde jeg ikke som mål å få elevene til å «elske» nynorsk, men heller å se om elevene satt igjen med noen nye refleksjoner om nynorsk. Resultatene mine viser at elevene fremdeles har negative holdninger til nynorsk som sidemål, men at de ikke er ensidig negative. Som tittelen på oppgaven antyder, «etter jeg fant ut at nynorsk var for bondelandet, ble jeg litt mer motivert», kan det tyde på at elevene satt igjen med noen nye refleksjoner og kanskje holdninger. Jeg tror derfor at det ligger et potensial for at elevenes holdninger til nynorsk kan bli mer positive. Resultatene mine viser også at elevene fremdeles setter spørsmålstegn ved hvorfor vi lærer nynorsk, selv etter å ha blitt introdusert for den historiske bakgrunnen for hvorfor vi lærer nynorsk. Det som derimot ble ytterligere belyst av elevene, var at de opplever at nynorsk kommer for sent i opplæringen og oppleves som vanskelig og nytt. Elevenes tilbakemeldinger på undervisningsopplegget var positive og de satt med noen nye refleksjoner etter opplegget, som tyder på at opplegget lyktes i noe.