Hva nå hvis vi spurte lærerne: «Hva legger dere merke til?» Et aksjonsforskningsprosjekt med utgangspunkt i undring; hva nå hvis noe så lite som invitasjon til å observere, etterfulgt av å felles reflektere, utvikler en gruppe læreres undersøkende matematikkundervisning?

Abstract

Intensjonen med forskningen var å undersøke hvordan observasjon av undersøkende matematikkundervisning, etterfulgt av reflekterende samtaler, ville kunne fungere som en støtte for utvikling av en gruppe læreres undersøkende matematikkundervisning. Problemstillingen ble følgende: «Hvordan vil en gruppe lærere som observerer undersøkende matematikkundervisning, etterfulgt av reflekterende samtaler underveis, utvikle deres undersøkende matematikkundervisning?». Som forskere har vi ikke bare vært forskere, men aktive deltakere som gjennomførte øktene gjenstand for observasjon, og likeverdige deltakere i etterfølgende refleksjon. Mastergradsavhandlingen er en skriftliggjøring av et aksjonsforskningsprosjekt med mål om endring. En gruppe på fire læreres undervisning er observert, kombinert med filmopptak, før og etter fire aksjonssykluser. Aksjonssyklusene inneholdt undersøkende matematikkundervisning tilgjengelig for observasjon, i tillegg til, videre å åpne opp for refleksjon. Empirien består av syv timer filmopptak av lærernes undervisning og fire timer møteopptak av refleksjonssamtaler, dette dannet dataene i forskningen. Dataanalysen av undervisningstimene tok utgangspunkt i et sammensatt analytisk rammeverk på bakgrunn av teori om undersøkende matematikkundervisning fra Blomhøj (2021), lærerposisjoner og støttende samtaletrekk fra Drageset et al. (2021), og «tenkende» klasserom fra Liljedahl (2021). Funnene indikerer utvikling gjennom endring i lærernes posisjoner og gjennomføring, i lærernes undersøkende matematikkundervisning. Dataanalysen av refleksjonssamtalene tok utgangspunkt i empirien, og gjennom kategorisering basert på likheter og ulikheter, fremkom disse fem refleksjonskategoriene: Læreren som skaper undring og samarbeid, læreren som aktiviserer elever, læreren som gir mindre svar og utfordrer mer, læreren som den uunnværlige «overflødige» og læreren som metareflekterer over læringsfellesskapet. Funnene indikerer en utvikling i lærernes refleksjoner ved en dreining fra fokus på praktiske og organisatoriske rammer til fokus på lærerposisjoner i undervisningen. Som følge av funnene kan det tyde på at deltakende lærere har skapt et læringsfelleskap som utvikler forskende lærere, som artikulerer taus kunnskap i et kollektivt minne, og i forlengelsen vil kunne påvirke elevenes muligheter til å lære effektive ferdigheter og begrepsforståelse.