Samfunnsfag og lokal tilnærming

Abstract

Samfunnsfag med sin brede tematikk, er uten tvil et perfekt fag for å utnytte de lokale ressursene og perspektivene som omkranser oss til enhver tid. Denne pedagogiske tenkningen kan vi se manifestert i alle læreplanene siden M74. Dette var den læreplanen som først åpnet opp for en ganske betydelig grad av lærerautonomi på det lokale planet. Lokalt innholds status i læreplanen økte med de to neste planen M87 og L97, med blant annet flere benevninger og sterkere føringer på at lokalt innhold skulle tas i bruk.

K06 og LK20 representerer en litt annen grunntanke i hvordan læreplanene er satt sammen. En grunntanke som ga utslag i forhold til lokal tilnærmings status i læreplanen. K06 markerte en endring fra innholdsstyring til målstyring i læreplanen, som i teorien ga det lokale planet likt eller større handlingsrom for å benytte lokal tilnærming. Forskjellen er at føringene på å benytte handlingsrommet er helt fjernet i K06. Men de er så smått tilbake igjen i LK20 med formuleringen: «elevene skal få mulighet til å utforske lokalsamfunnet», under Fagets relevans og sentrale verdier. Slik at i gjeldene læreplan er det stort et handlingsrom og faktiske føringer på at noe av dette handlingsrommet skal tas i bruk.

Gjennom intervjuene jeg gjennomførte kom det fram at informantene alle opplevde handlingsrommet som stort nok til å få til det de ønsker. I tillegg kan det se ut som informantene i prosjektet alle deler et læringssyn hvor lokal tilnærming er både gunstig og i noen tilfeller en forutsetning for undervisning. Lokal tilnærming prioriteres av den grunn ofte der det er mulig, og spesielt viser historie seg å være et tema hvor tilnærmingen står sterkt. Det er dog en del strukturelle utfordringen som setter brems for å utnytte det fulle læringspotensialet i lokalmiljøet.

Den klart mest frekvent oppgitte grunnen til at lokal tilnærming ikke blir prioritert er tid. Samfunnsfag som i utgangspunktet er et ganske lite fag setter ofte lærere i tidsklemme, et resultat av strukturelle utfordringer og en noe ambisiøse læreplanen. Som en måte å håndtere denne tidsklemmen på kommer det fram av intervjuene at tverrfaglig arbeid ofte er en god løsning. I tillegg kan det se ut som sterkt faglig samarbeid innad på en skole gjør veien kortere for å få til lokal tilnærming.

Konklusjonen er at alle informantene har et grunnleggende læringssyn som støtter og forutsetter lokal tilnærming som en del av opplæringen. Handlingsrommet i læreplanen er stort nok til at lærere som ønsker det og finner det gunstig får til lokal tilnærming i det fleste temaer i faget. Det er også føringer i læreplanen på at handlingsrommet skal tas i bruk, men føringene sier lite om i hvilken grad. Men tross tidsklemmen og strukturelle utfordringer, så prioriterer alle lærerne i prosjektet å benytte lokal tilnærming, og alle mener også det stort sett er utelukkende positivt å benytte seg av lokal tilnærming i samfunnsfag.