Volodymyr Zelenskyjs strategiske lederskap og kriseledelse, i et krisehåndteringsperspektiv.

Abstract

Siden Sovjetunionens kollaps i 1991 har Russland søkt å gjenopprette sin posisjon som en av verdens mektigste nasjoner. Vladimir Putin har økt Russland sin innflytelse og maktposisjon gjennom strategisk posisjonering, økt militær kapasitet og offensiv utenrikspolitikk, og den 24. februar 2022 iverksatte Russland en konvensjonell militær invasjon av Ukraina. Konflikten har implikasjoner for det internasjonale samfunnet og sikkerhetssituasjonen i Europa. Når Russland har eksponert sin vilje til å bruke militære maktmidler for å oppnå politiske målsettinger er det viktig å reflektere over hvordan norsk kriseledelse vil håndtere en tilsvarende situasjon, ikke bare hva angår militærstrategiske og taktiske erfaringer, men også nasjonal krisehåndtering og kriseledelse. Studien undersøker hvordan Volodymyr Zelenskyjs strategiske lederskap og kriseledelse i Ukraina-krigen kan vurderes ut fra teoretiske perspektiver på krisehåndtering, og hva vi kan lære av hans strategiske rolle i krisehåndtering. Problemstillingen besvares kvalitativt gjennom en case-studie som bruker dokument- og innholdsanalyse som metodisk verktøy Zelenskyjs rolle som strategisk ledelse i Ukrainas håndtering av krigen har i store trekk vært i henhold til teoretiske perspektiver på krisehåndtering, med noen avvik. Det er spesielt verdifullt å ta lærdom av Zelenskyjs synlighet, visuelle profil, rolle og fokus. Betydningen av dette er underbygget av teori, har vist god effekt og burde søkes implementert i en norsk modell for strategisk ledelse i krisehåndtering. Også Zelenskyjs budskap om hans fysiske plassering i konflikten er relevante erfaringer å ha med i en slik modell. Studien viser også at å benytte krisehåndteringsteori på konflikter som har eskalert utover det tradisjonelle krisespekteret gir merverdi, og kan fungere som et utgangspunkt for utviklingen av norsk modell for nasjonal krisehåndtering i sikkerhetspolitiske kriser.