Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget

Abstract

Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk institusjonalisme analyserer artikkelen hva som kjennetegner NKF, hvordan dets framvekst kan forklares og hvilke muligheter partiet har for politisk makt og videre gjennomslag. NKF utfordrer den institusjonaliserte, internasjonaliserte og rettsliggjorte samepolitikken innenfra Sametinget. De gjør dette med et klassisk populistisk samfunnssyn hvor det vektlegges at det er en folkelig enhet i nord, hvis historie, livsform og mening ikke respekteres og kommer til politisk uttrykk, fordi de hindres av den samepolitiske eliten i Indre Finnmark i allianse med statlige myndigheter i sør. NKF sin framvekst som en betydelig aktør i samepolitikken kan i stor grad forklares med evnen til å utnytte spenningen mellom demokrati og rettsstat som er innebygget i Sametinget. På samme vis som at reaksjonen på den rettsstatlige institusjonaliserte samepolitikken er en av hovedårsakene til NKF sin framvekst, har en slik institusjonalisert stiavhengig retning også den virkning at det gir NKF begrensede muligheter for makt og videre politisk gjennomslag. Dette forsterker igjen NKFs grunnlag for vekst, fordi det bekrefter deres politikkforståelse og elitekritikk. Det er derfor grunn til å tro at det kan bygge seg opp en stadig større spenning i samepolitikken, som det ikke er lett å se utgangen på.

The People of the North (Nordkalottfolket – NKF) had its political breakthrough in the Sámi Parliament in the 2021 election with 18.3 percent of the vote and 9 out of 39 representatives from 6 out of 7 constituencies. With a populist understanding of how the «people», the «elite» and the «will of the people» relate to each other as well as the use of the theoretical direction historical institutionalism, the article analyzes what characterizes the NKF, how its rise can be explained and what opportunities the party has for political power and further impact. From within the Sámi Parliament NKF challenges the institutionalized, internationalized, and legalized Sámi policy. They do this with a classic populist view where it is emphasized that there is a popular unity in the north, whose history, way of life and opinions are not respected, because they are obstructed by the Sámi political elite in Inner Finnmark in alliance with state authorities in south. NKF’s emergence as a significant actor in Sámi politics can largely be explained by its ability to exploit the tension between representative democracy and the rule of law that is built into the Sámi Parliament. In the same way that the reaction to the institutionalized Sámi policy under the rule of law is one of the main reasons for the NKF’s rise, such an institutionalized path-dependent direction also has the effect that it gives the NKF limited opportunities for power and further political impact. This in turn strengthens NKF’s basis for growth because it confirms their understanding of politics and elite criticism. There is reason to believe that an ever-greater tension can build up in Sámi politics, where the outcome is not easy to see.