Trondenes prestegård: Et arkeologisk puslespill

Abstract

Fra 1962 – 1964 ble det utført en utgravning av Trondenes prestegård. Grunnet lite erfaring og mangel på metode har dokumentasjonen fra denne utgravningen vist mye problematikk som har ført til lite forskning på gården. Tilstanden til dokumentasjonen m.m. har også ført til at materialet er delvis uprosessert. Det har tidligere blitt gjort en undersøkelser av keramikkmaterialet på Trondenes av Trude Aga Brun (1996) der de fleste lagene kunne dateres, men grunnet mangel på keramikk i de eldste lagene var de ikke mulig å dateres i den sammenhengen. Men det eldste laget i undersøkelsen hennes kunne dateres til 1200 – 1300-tallet; dette laget ligger over en av strukturene denne oppgaven tar for seg, altså «gammen». Det finnes noen diskusjoner om den eldste strukturen «årestuen», som basert på typologi ble datert til 1200 – 1300-tallet. Mangelen på sammenligningsmateriale for årestuer i Nord-Norge fra den perioden er mye av grunnlaget til denne diskusjonen. Problemstillingen er som følger: Hovedproblemstilling: Hvor gamle er de eldste strukturene på Trondenes prestegård? - Underproblemstilling 1: Hvordan vil en datert alder på disse strukturene påvirke dagens tolkning? - Underproblemstilling 2: Hvilke utfordringer gir dette materialet i utvelgelsen av strukturer og gjenstandene som skal dateres? Materialet skapte som forventet en del problemer; dette gjorde at jeg måtte gå vekk fra å få en karbondatering av materialet i «gammen». Derfor ble det gjort en typologisk datering basert på en spillebrikke. Årestuen har to faser og det ble gjort karbondateringer av begge fasene ved Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU. Gulv 1, som er den eldste strukturen på gårdshaugen, ble datert til mellom 993 – 1038 e.Kr. mens gulv 2 av årestuen ble datert til 1026 – 1151 e.Kr. og 901 – 1023 e.Kr. Den typologiske dateringen av «gammen» daterte den til 1100 – 1200-tallet. Diskusjonen er tredelt og tar for seg årestuen, «gammen» og materialets tilstand. Diskusjonen omkring årestuen går inn på hvordan den nye dateringen endrer utgangspunktet i den pågående diskusjonen om strukturen. Med bakgrunn i de nye dateringene diskuteres det også hvordan et eventuelt eierskifte av gården ville påvirket dem som jobbet og bodde der. «Gammen» diskuteres ved å se på selve strukturen i sammenheng med dateringen. Diskusjonen ser på muligheten for at dette er en samisk gamme med utgangspunkt i morfologiske trekk og i et historisk perspektiv der det legges vekt på samenes forhold til de norrøne/norske kontra kirken i middelalderen. Til slutt diskuteres selve materialet. Denne diskusjonen tar for seg erfaringene som ble gjort i arbeidet med dette materialet og ser dette i sammenheng med andres erfaringer med å jobbe med et fragmentert materiale. Det konkluderes med at dateringene til gulv 1 og gulv 2 støtter den ene parten i den pågående diskusjonen. Et eventuelt eierskifte av gården vil ikke påvirke dem som bor der i den grad at de forsvinner, men det må gjøres undersøkelser av materialet for supplerende informasjon. Dateringen av «gammen» kunne ikke alene gi et svar på om dette er en samisk gamme, ei heller kan bevis for handel og samarbeid gi noen nærmere innsikt. Videre trengs det en nærmere undersøkelse av gjenstandsmaterialet og beinmaterialet i sammenheng med «gammegulvet». Det trengs også en diskusjon om dette er en samisk gamme, eller en gammelignende struktur. Selve materialet har skapt store problemer igjennom hele arbeidet med denne oppgaven, men det har vært mulig å systematisere det og vi kan lære noe av prosessen. Men selve materialet trenger en grundig opprydding og systematisering for å kunne generere mer forskning av Trondenes prestegård.