Lesing i en digital tidsalder: En undersøkelse av forholdet mellom leseutholdenhet og skjermtid hos elever på 10. trinn

Abstract

Langlesing i vår digitale tidsalder er en ferdighet under press, men det foreligger relativt lite forskning på området. Videre vet vi at norsk ungdom bruker mye tid foran skjerm, og parallelt med digitaliseringen får norske elever mer negative holdninger til lesing. Jeg har i denne masteroppgaven derfor undersøkt mulige sammenhenger mellom leseutholdenhet og skjermtid på mobiltelefonen hos elever på 10. trinn.

For å undersøke dette har jeg gjennomført en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med et ikke-eksperimentelt korrelasjonsdesign. Datainnsamlingen ble gjennomført på fem ulike skoler, med 34 tiendeklassinger. Innsamlingen besto av en anonym leseprøve som testet elevenes leseutholdenhet, samt en anonym spørreundersøkelse som innhentet elevenes skjermtid og informasjon om andre forklaringsvariabler for leseutholdenhet. Sammenheng mellom leseutholdenhet og skjermtid ble først testet i en korrelasjonsanalyse, og deretter ble den samme sammenhengen testet i en multippel regresjonsanalyse kontrollert for alternative bakgrunnsvariabler. Ved å inkludere flere forklaringsvariabler økes analysens forklaringskraft, i tillegg til at en regresjonsanalyse gir et bedre bilde på hva skjermtid betyr for variasjon i leseutholdenhet. Valg av relevante bakgrunnsvariabler for leseutholdenhet tok utgangspunkt i tidligere forskning på variasjon i leseprestasjoner. Inkluderte bakgrunnsvariabler i analysen er kjønn, sosioøkonomisk status og leseengasjement.

Korrelasjonsanalysen fant en moderat negativ samvariasjon mellom leseutholdenhet og skjermtid, som var statistisk signifikant. Gjennomsnittlig skjermtid i utvalget er cirka 6 timer, og resultatene fra regresjonsanalysen indikerer at leseutholdenheten reduseres betraktelig ved 6 timer skjermtid. I tillegg viser regresjonsanalysen at den negative effekten av skjermtid på leseutholdenhet er statistisk signifikant. Videre indikerer resultatene at det er betydelige kjønnsforskjeller i jentenes favør, samt at både høy sosioøkonomisk status og høyt leseengasjement samvarierer positivt med høyere leseutholdenhet. Undersøkelsen som helhet impliserer at elevene bør øve på leseutholdenhet i skolen, samt at lærere bør legge til rette for gode leseopplevelser som kan styrke elevenes leseengasjement. Denne masteroppgavens resultater er av verdi for videre forskning på leseutholdenhet i en digital tidsalder.