Bærekraftig utvikling i harmoni og konflikt En kritisk diskursanalyse av utvalgte samfunnsfagbøker på 8-10.trinn
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/34570Dato
2023-11-01Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Forfatter
Jensen, Daniel RenéSammendrag
Oppgaven hadde som hovedanliggende å identifisere hvilke diskurser for bærekraftig
utvikling er hegemonisk i samfunnsfagslærebøker for 8-10 trinn? Oppgaven bygger på det
diskursive arbeid til Pedersen (2021) som viser at med utgangspunkt i den overordnede delen
og fagplan for samfunnsfag og naturfag har grønn vekst diskurs den mest fremtreden rollen.
Diskursene grønn vekst, nedvekst og rettferdighet som er avgrenset og teoretiser er på et
overordnet nivå også inspirert av Pedersens (2021). Metoden som er anvendt er basert på
Norman Faircloughs dialektisk-relasjonelle kritiske diskursanalyse. Harmoni- og
konfliktperspektiver (Öhman & Öhman, 2012) og saksorientert og visjonær inspirert av
Dryzeks (2005) kategorier for miljødiskurser er benyttet som analytiske begrep for å
kontekstualisere og skape et spesifikt konfliktperspektiv.
Analysen underbygger en påstand som peker på at grønn vekst fremstår som den
hegemoniske diskursen. Dette funnet ble frembrakt med utgangspunkt i et ønske om å
analysere hvordan konstruerer den hegemoniske diskursen en fortelling om bærekraftig
utvikling? Analysen peker på en fortelling der miljøkrisen og klimaendringer representert
gjennom miljødimensjonen i BU blir fremstilt som hovedproblemet. Analysen viser til at
dette gjøres ved å omtale BU og det grønne skiftet som tilsvarende enheter. Dette betyr i
effekt en løsning som peker på teknokratiske og administrative løsninger som kan sies å
primært søke å gjøre veksten i seg selv bærekraftig. Denne diskursen har sterk tro på at
samspillet mellom økonomisk vekst, teknologi, innovasjon, handel og teknokratiske løsninger
skal frakoble den økonomiske veksten fra veksten i miljøbelastning. Videre fremhever
analysen en fortelling om BU som i stor grad antar en naturlig og objektiv relasjon mellom
økonomisk vekst og sosial rettferdighet, og i noen tilfeller representerer dette en proporsjonal
relasjon. Nedvekst og momenter fra denne diskursen er representert, men tar ikke en sentral
rolle. Dette kan bero på dens beviste artikulasjon som antagonistisk diskurs som vanskelig lar
seg absorbere av den hegemoniske diskursen. Analysen kan også peke på at den metaforiske
konstruksjonen (teknologi)pessimist og konnotasjoner nærliggende dette er plassholdere og
representasjoner for nedvekstdiskursen.
Det siste forskningsspørsmålet er; Hvilke implikasjoner for undervisning kan den
hegemoniske diskursen ha på undervisning? Dette forskningsspørsmålet søker å anvende
den analytiske innsikten til å koble sammen tekst og sosiale forhold og vil behandle
normative spørsmål. Fairclough (2003) peker at hvis en undersøkelse avdekker uheldige
følger, bør vi endre den. Man kan dermed hevde at fortelling om BU konstruerer et diskursivt
rom som legger uforholdsmessige tøyler på bærekraftsdidaktikk når analysen peker på at den
hegemoniske diskursive artikulasjonen konstruerer en objektivitet om politiske spørsmål som
omhandler utvikling og sosial rettferdighet. Dette sees især i kontekst av Hultberg (2020),
Klein (2017) og Stagell et al. (2014) som peker på at lærere og lærerstudenter opplever en
bekymring for å virke marxistisk orientert eller politisk indoktrinerende ved å løfte det
politiske aspektet ved BU frem i klasserommet. Det er derfor mulig å påstå at
bærekraftsdidaktikk bør ta en aktiv og kritisk stilling til begrepet BU, og gjennom dette kan
og bør fortellingen om BU i skolen åpne for å søke konfliktperspektiv og visjonære løsninger.
Dette ses som avgjørende for å kunne utdanne aktive og politiske subjekter.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2023 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: