Norsk som estetisk fag En læreverksanalyse av elevoppgaver i læreverket Salto for 5. trinn for å utforske norskfagets estetiske mulighetsrom

Abstract

Utdanningspolitikken og Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) legger stor vekt på estetiske læringsprosesser og metoder som en integrert del av elevenes dybdelæring, og for å støtte deres kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle utvikling gjennom skapende og kreative aktiviteter. Imidlertid reflekterer ikke kompetansemålene i norsk etter 7. trinn denne vektleggingen av estetiske arbeidsmetoder i sin ordlyd. Gitt at både internasjonal og nasjonal forskning utført av Hodgson, Rønning, Tomilson (2012), samt Blikstad-Balas og Roe (2020), peker på lærebøkers sentrale rolle i undervisningen, hvor en betydelig del av undervisningsplanleggingen og elevoppgavene er direkte hentet fra disse, var det viktig for meg å undersøke om læreverk faktisk legger opp til arbeidsmetoder som fremmer en helhetlig tilnærming til elevens læring – som ifølge (Dewey, 1934/1980) vil innebære aktivt bruk av både hode, kropp og emosjoner. Denne masteroppgaven er derfor en læreverksanalyse av Salto for 5. trinn, som tar for seg problemstillingen 'På hvilke måter legger arbeidsmetodene i læreverket Salto for 5. trinn opp til skapende aktivitet og kreativt arbeid gjennom bruk av estetiske uttrykksformer, og hvordan kan dette bidra til elevenes læring?' For å svare på problemstillingen, utformet jeg flere forskningsspørsmål som ble utforsket gjennom en kombinasjon av litteraturstudier og læreverksanalyse. Til tross for føringer som oppfordrer til bruk av kreative og estetiske læringsprosesser, viser funnene at estetiske uttrykksformer oftest er i form av skriftlig framstilling, mens estetiske uttrykksformer utover kun det verbalspråklige ofte er i slutten av elevbøkenes hovedkapittel, eller som valgfrie tillegg i elevbøkene og utvidede tillegg til elevoppgavene i lærerveiledningene. Funnene understreker behovet for en grundigere integrering av estetiske og kreative arbeidsmetoder i norskfaget. For å realisere dette, mener jeg både læreverkutviklere og lærere må få tydeligere retningslinjer og ressurser som støtter denne typen pedagogikk. Uten klar støtte og veiledning fra utdanningssystemet, risikerer lærere å miste verdifulle muligheter for å engasjere og motivere elever gjennom estetiske læringsopplevelser som, ifølge teoriene som er presentert i oppgaven, kan både kan fremme en utvidet forståelse av literacy, danningsaspektet og personlig vekst.