Demokratisk deltakelse i samfunnsfag

Abstract

Denne masteroppgaven handler om demokratiopplæring i samfunnsfag. Formålet med studien er å undersøke hvordan samfunnsfagslærere på ungdomskolen underviser og tenker rundt det å forberede elever på å delta demokratisk. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan vektlegger et utvalg samfunnsfaglærere på ungdomsskolen det å motivere elevene til demokratisk deltakelse? For å besvare problemstillingen benytter jeg meg av en kvalitativ metode som baserer seg på læreplananalyse og semistrukturerte intervju med et utvalg informanter. Utvalget informanter består av fem samfunnsfagslærere på ungdomsskolen, der to underviser på samme skole i Nordland fylke. De tre resterende informantene underviser på ulike ungdomsskoler i Oslo kommune. I masteroppgaven presenteres og beskrives også teoretiske perspektiver på demokrati og demokratisk deltakelse. Intervjuene tar for seg lærernes begrepsforståelse av demokrati og demokratisk deltakelse, lærernes tanker og erfaringer rundt LK20 og lærernes egen undervisningspraksis i henhold til det å motivere elevene til demokratisk deltakelse. Formålet med denne studien er ikke å generalisere funn, men heller å gi et innblikk i hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser samfunnsfagslærere på ungdomsskolen kan ha rundt det å motivere til demokratisk deltakelse. Igjennom intervjuene kommer det fram både likheter og ulikheter knyttet til lærernes vektlegginger. Først og fremst er alle informantene i studien tydelig på at samfunnsfaget innehar en sentral oppgave med å forberede elever til å delta demokratisk, og alle er opptatt av at elevene skal få praktisk erfaring med å delta demokratisk på skolen. Informantene er samtidig opptatt av demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema. Blant annet fordi rammefaktorene som er rundt samfunnsfagundervisningen på ungdomsskolen ikke er tilstrekkelig for å gi elever praktiske erfaringer med demokratisk deltakelse. Videre er informantene opptatt av å bruke dagsaktuelle saker og nyheter for å skape et demokratisk engasjement hos elevene. Studien belyser samtidig at det også er ulikheter i undervisningspraksisen til informantene. Informantene innehar for eksempel ulike forståelser og perspektiver på demokrati og demokratisk deltakelse, noe som igjen fører til at informantene prioriterer ulike momenter med demokratisk deltakelse i egen undervisning.