Show simple item record

dc.contributor.advisorBjerkli, Bjørn
dc.contributor.authorNesheim, Beate Mortensen
dc.date.accessioned2011-09-05T10:35:14Z
dc.date.available2011-09-05T10:35:14Z
dc.date.issued2002
dc.description.abstractTeksten gir et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Med utgangspunkt i Rodmans begreper multivocality og multilocality (1992) utforskes individuelle perspektiver og erfaringer med å bo nettopp her. Oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Det er alles hjemsted men noen er mer ’hjemme’ her enn andre. Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus, samtidig som de er under desentralisert utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning. Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt. Med utgangspunkt i Ingolds begrep om omgivelsers “affordance” (2000) diskuterer oppgaven avslutningsvis hvordan stedets “tilbud” framstår ulikt for beboerne på bakgrunn av individuell kompetanse, erfaring, livsfase og andre faktorer. Litteratur: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York.en
dc.description.abstractThe thesis departs geographically from Havøysund, a fishing village in the northernmost part of Norway, and thematically from the concepts of place, identity and belonging. The point of departure is Rodman’s concepts multivocality and multilocality (1992) and from here the text explores individual perspectives and experiences of living in the village, suggesting that the experiences of the place will be different and may also be competing. The text gives an approach to how different people’s identity is created reciprocally between the place and themselves. The village is the home place of all of them, but some are more “at home” than others. This is dealt with through three different cases according to the interrelationship between place and identity. The first case is the fishermen’s life with great competence and knowledge of the natural environments. This competence is essential for their identity as i.e. moving to another place will discard a lot of this knowledge. Also, the fisheries are in an unpleasant and ongoing process of regulations and changes. This pressure on the fishermen also makes a part of the identity formation, as they see themselves as liable and environmentally responsible actors in contrast to i.e. the trawler fleet. Case no two deals with women around their 30’s. They are well established in the village with husbands, children and houses. At the same time they have started a university college education. Locally, high education is an ambiguous field, as the contrast category of people from the south traditionally used to be the ones with education – and powerful positions. Education might potentially take people away from the village, because the market for work is limited here. The women are solving potential dilemmas when choosing a “useful” education as i.e. teacher or nurse, to be able to reintegrate in the village when their education is finished. The third case is about two younger women in their early twenties. They plan to move to the capital and experience their home place as a place that lacks most important things. They miss shopping centers, training centers, cafés and nightclubs. Consume and lifestyle is becoming more important as a way of creating an identity. In the village there are bad conditions for this kind of lifestyle identity and this is pushing the women towards more urban environments. The Social anthropologist Marianne Gullestad (1996) claims that “finding yourself” has become the main task for adolescents. The poor conditions in the village for the creation of an identity based on consume makes it more difficult to “find yourself” the thesis suggests. The small and transparent conditions in the village also make it difficult to create an identity free from presuppositions of “who you are” as ”who you are” are based on the life story of both the individual and the individual’s family. The thesis ends with a discussion according to Ingold’s concept affordance (2000). What is the place offering the inhabitants and how do they respond to this affordance? The suggestion is that this will be based on individual competence, values and experience of the place, as well as the actual life phase, making a multivocality leading to a multilocality. Literature: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering Place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer (Everyday Philosophers). Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York.en
dc.descriptionDette er en hovedfagsoppgaveen
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/3587
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3303
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2002 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social anthropology: 250en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en
dc.subjectsteden
dc.subjectlandskapen
dc.subjectidentiteten
dc.subjectkonsumen
dc.subjecttilhørigheten
dc.subjectfraflyttingen
dc.subjectplaceen
dc.subjectlandscapeen
dc.subjectidentityen
dc.subjectconsumeen
dc.subjectbelongingen
dc.subjectmigrationen
dc.titleStemmer fra et sted : om sted og identitet i Havøysund, et fiskevær i Finnmarken
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)