Designtenking som masteride
Sammendrag
I dette kapittelet vil vi både vise hvorfor designtenkning kan forstås som en masteride, og hva det er som kan forklare tenkningens utbredelse og legitimitet. Ifølge Czarniawska og Joerges (1996) er forutsetningen for å bli fanget av nye oppskrifter og standarder er at de allerede har eksistert en stund i mange menneskers bevissthet, som en del av det de kaller en masteride i et translokalt rom og tid. En masteride er en ide som har fått en særlig stor utbredelse og legitimitet (Czarniawska & Joerges, 1996; Berglund & Werr, 2000; Røvik og Pettersen, 2014). En av vår tids mest populære oppskrifter er tjenestedesign. Vår påstand er at dens popularitet og utbredelse skyldes at den lar seg forstå med bakgrunn i en svært så ekspansiv masteride, designtenkning, som har spredt seg med stor kraft, særlig fra midten av 2000-tallet (jf. Christensen & Ball, 2019; Johansson-Sköldberg, 2013). Det finnes få empiriske studier av masterideer og ingen studier av fremveksten og legitimeringen av slike ideer. Mens Berglund og Werr (2000) har vist at svenske konsulenter begrunner sine aktiviteter med referanse til masterideer, har Røvik og Pettersen (2014) dokumentert mangfoldet av masterideer som legitimerer reformer i det norske skolefeltet. Vår antakelse er at designtenking er en rasjonalisert myte som spres, ikke på grunn av dens dokumenterte effekt, men på grunn av troen på dens effektivitet (jf. Meyer & Rowan, 1977).
Forlag
FagbokforlagetSitering
Moldenæs, Pettersen: Designtenking som masteride. In: Moldenæs T, Pettersen HM, Røvik Ka. Tjenestedesign i det offentlige. Fra ide til praksis – den besværlige veien., 2024. Fagbokforlaget p. 37-51Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)