Vurderinger av barnets beste ved skolestrukturendringer - En veileder til barnerettighetsvurderinger basert på norsk lovverk, eksisterende veiledere og lovlighetskontroller

Abstract

Spørsmålet om hvordan hensynet til barnets beste skal vurderes i saker om endringer i skolestruktur, har fått økt oppmerksomhet både rettslig og politisk de siste årene. Dette har særlig aktualisert seg gjennom rettspraksis, nye lovbestemmelser, og en generell styrking av barns rettigheter i norsk og internasjonal rett. I tillegg har emnet fått en tydeligere plass i den offentlige debatten. <p>

<p>Med den nye opplæringslova (2023) er prinsippet om det beste for eleven løftet inn som et generelt styringsprinsipp for all offentlig virksomhet i opplæringssektoren. Dette samsvarer med utviklingen i barneretten, hvor FNs barnekonvensjon og særlig artikkel 3 og 12, vektlegger barns rett til å bli hørt – og at deres beste skal være et grunnleggende hensyn. <p>

<p>I praksis betyr dette at kommuner og fylkeskommuner, som ansvarlige for henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring, har en rettslig forpliktelse til å identifisere, vurdere og dokumentere hvordan et tiltak, som for eksempel endringer i skolestruktur, påvirker elevene. Dette må skje både på overordnet nivå (struktur og plan) og i den enkelte sak. Manglende vurdering kan få rettslige konsekvenser, blant annet i form av at politiske vedtak kan bli kjent ugyldig gjennom lovlighetskontroll.