“Vi har absolutt ikke lært noe, vi har lært norsk”

Abstract

Denne studien har undersøkt hvordan innvandrere fra Øst-Afrika opplever møtet med Norge, og hvilke faktorer de mener påvirker deres integreringsprosess. Studien bygger på tre forskningsspørsmål: 1) Hva er årsakene til at østafrikanske innvandrere ønsker å flytte til et annet land, og hvorfor blir det Norge? 2) Hva bidrar til at østafrikanske innvandrere føler seg integrert i det norske samfunnet? 3) Hvilke faktorer opplever de som avgjørende for følelsen av sosial inklusjon?

For å få svar på dette har vi gjennomført kvalitative intervjuer med innvandrere fra Øst-Afrika som har bodd i Norge i minst ti år. Informantene har ulike bakgrunner, og fortellingene deres gir innsikt i hvordan integrering er en sammensatt prosess som handler om langt mer enn bare språk og arbeid.

Studien viser at motivasjonen for å flykte eller reise ofte handler om trygghet, sikkerhet og håp om et bedre liv. Norge ble valgt fordi det ble sett på som et trygt og stabilt land. Samtidig viser funnene våre at det å bygge et nytt liv i Norge ikke er uten utfordringer. Selv om mange av informantene våre har lært seg norsk, fått jobb og utdanning, opplever flere at sosial inklusjon er det som er mest krevende. Det å få venner, bli invitert inn i sosiale fellesskap og føle seg som en naturlig del av samfunnet har for flere vært vanskelig.

Integreringsprosessen påvirkes av flere faktorer, blant annet språk, nettverk, diskriminering, og forventninger til hvordan livet i Norge skulle bli. Mange informanter beskrev at forventningene de hadde før de kom til Norge ikke alltid stemte med virkeligheten. Særlig i møte med arbeidslivet og sosiale relasjoner opplevde noen skuffelse og utenforskap.

Ved å bruke en kvalitativ tilnærming har vi forsøkt å få fram informantenes egne erfaringer og historier, og samtidig satt dette i sammenheng med teori om migrasjon og tilhørighet. Studien viser at integrering ikke er en avsluttet prosess, men noe som utvikler seg over tid, og som kan gå i ulike retninger. Selv etter mange år i Norge kan følelsen av utenforskap være til stede.

Funnene våre viser at integrering ikke bare handler om å lære språk og få en jobb, men også om å føle seg akseptert, inkludert og sett. Dette gjør det viktig at integreringsarbeid ikke kun fokuserer på formelle krav, men også tar på alvor de sosiale og relasjonelle sidene av det å bli en del av et nytt samfunn.

This study has examined how immigrants from East Africa experience their encounter with the norwegian society, and which factors they believe influence their integration process. The study is based on three research questions: 1) What are the reasons East African immigrants want to move to another country, and why do they choose Norway? 2) What contributes to East African immigrants feeling integrated into Norwegian society? 3) Which factors do they perceive as decisive for the feeling of social inclusion?

To answer these questions, we conducted qualitative interviews with immigrants from East Africa who have lived in Norway for at least ten years. The participants have different backgrounds, and their stories provide insight into how integration is a complex process that involves much more than just language and employment.

The study shows that the motivation to flee or move often revolves around safety, security, and hope for a better life. Norway was chosen because it was seen as a safe and stable country. At the same time, our findings show that building a new life in Norway does not come without challenges. Although many of our participants have learned Norwegian, obtained jobs, and pursued education, several still find social inclusion to be the most difficult aspect. Making friends, being invited into social circles, and feeling like a natural part of society has been challenging for many.

The integration process is influenced by several factors, including language, networks, discrimination, and expectations about what life in Norway would be like. Many of our participants described how the expectations they had before arriving in Norway did not always match reality. Particularly in relation to the labor market and social relationships, some experienced disappointment and exclusion.

By using a qualitative approach, we aimed to highlight the participants' own experiences and narratives while also connecting them to theories of migration and belonging. The study shows that integration is not a completed process, but something that develops over time and can move in different directions. Even after many years in Norway, the feeling of being an outsider can still be present.

Our findings show that integration is not only about learning the language and getting a job, but also about feeling accepted, included, and seen. This highlights the importance of ensuring that integration efforts do not solely focus on formal requirements, but also take seriously the social and relational aspects of becoming part of a new society.