Betydningen av arbeidstakeres autonomi i sterkt detaljstyrte prosjekter - En studie av gjennomføringen av prosjektet E10 Hålogalandsvegen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan detaljgraden i planlegging påvirker autonomien i gjennomføringsfasen av E10-Hålogalandsvegen, med Hæhre Entreprenør som case. Oppgaven er forankret i sosioteknisk systemteori og organisasjonsteori om autonomi, og bygger på 10 kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner i prosjektet. Herunder prosjektledere, anleggsledere og driftsledere. Studien benytter et abduktivt forskningsdesign, og analysen er gjennomført som en tematisk analyse med bruk av NVivo.

For å belyse hovedproblemstillingen stilles tre forskningsspørsmål som undersøker hvordan planleggingssystemet fungerer i praksis, hvordan arbeidsprosesser organiseres, og hvordan det åpnes for fleksibilitet og medvirkning i utførelsen. Analysen viser at planleggingssystemet i prosjektet, med tydelig struktur og detaljerte 2- og 6-ukers planer, bidrar til framdrift og oversikt, samtidig som det legger føringer for arbeidslagenes handlingsrom. Autonomi forstås i denne konteksten ikke som full frihet, men som muligheten til å ta kvalifiserte beslutninger innenfor gitte rammer, samt å delta aktivt i tilpasning og problemløsning underveis. Møtestrukturen og tilgangen på planleggingsverktøy fungerer som mekanismer for både styring og involvering.

Oppgaven konkluderer med at høy detaljeringsgrad i planlegging ikke nødvendigvis hemmer autonomi, men at det avgjørende er hvordan planene formidles, følges opp og åpner for tilbakemeldinger fra de operative leddene. Studien viser at når struktur og tillit balanseres, kan planlegging og autonomi sameksistere og styrke hverandre.