Bush-doktrinen på skandinavisk: doktrinær påvirkning og motstand En kvalitativ-komparativ analyse av Bush-doktrinens utenriks- og sikkerhetspolitiske innvirkning i Norge, Sverige og Danmark i perioden 2002-2012

Abstract

Denne oppgaven har som analytisk mål å avdekke mulige doktrinær påvirkning fra USA blant regjeringene i Norge, Danmark og Sverige i en tiårsperiode etter starten av den globale krig mot terrorisme, og hva som kan forklare en slik påvirkning. Med utgangspunkt i det beskrevne analytiske målet Følgende problemstilling er formulert for å besvare spørsmålene:

«Hvilke element av Bush-doktrinen finnes i den utenriks- og sikkerhetspolitiske utøvelsen i Norge, Sverige og Danmark i 1o års-perioden mellom 2002-2012? Hvordan kan forekomst eller frafall av Bush-doktrinen forklares?

Oppgavens empiriske innretning avgrenses til den offentlige kommunikasjon fra regjeringene i de utvalgte landende. Et bredt utvalg av tekstkilder anvendes i oppgavens analyse som regjeringsplattformer og tiltredelseserklæringer, offentlige taler og pressekommentater, utenrikspolitiske redegjørelser, og replikker til parlamentariske spørretimespørsmål og interpellasjoner.

For å besvare problemstillingen anvendes kvalitativ ideanalyse. Den systematiske empiriske kartlegging baserer seg på, og struktureres etter forhåndsdefinerte idealtyper fra Bush-doktrinens doktrinære hovedkomponent som unilateralt handlemønster, preventive angrep eller forkjøpsangrep, offensiv sikkerhetspolitisk tilnærming, interessebasert krigshandling på andre lands territorium, stormaktssystem basert på samarbeid, verdiharmonisering og USA-dominans, sterk vekt på ikke-statlige aktører og internasjonal terrorisme, et bredt fiendebilde og utvidet krigsbegrep, en ideologisk kamp mot terror, og en aktiv demokrati- og verdispredning. Tekstsitatene kodes og klassifiseres i særskilte kodeskjema, før de empiriske hovedmønstrene samles etter de definerte idealtypene. De kartlagte mønster drøftes faglig med bakgrunn i de statsvitenskapelige teoriene klassisk, strukturell og nyrealisisme, liberalisme og nyliberal institusjonalisme, konstruktivisme og den engelske skolen.

Analysens resultat indikerer at en moderat doktrinær påvirkning av de skandinaviske regjeringene i tidsrommet 2002 til 2012. Ingen av landene hadde en klar doktrinær profil, og ved forekomst av de doktrinære komponenter varierte tid og mellom regjeringskonstellasjonene.

Basert på den empiriske og teoretiske drøftelsen konkluderer oppgaven med følgende forklaringer for doktrinær påvirkning. Forekomst av doktrinære element kan forklares av alliansesolidaritet med USA, ideologisk partipåvirkning og et definert interesserasjonale om å forvalte egne sikkerhetsinteresser.

Frafall av doktrinære element kan forklares av bestemte utenriks- og sikkerhetspolitisk identitet og tradisjon, doktrinær overgang mellom Bush- og Obama-administrasjonene, og forvaltning av regionale relasjoner.