Spesialpedagogikk og inkludering i barnehagen: En dokumentanalyse av spesialpedagogisk arbeid og inkludering i tre kommuner

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan inkludering av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp synliggjøres i kommunale dokumenter og årsplaner i tre ulike kommuner. Ved hjelp av kvalitativ dokumentanalyse, sammenlignes tre kommuner med ulike modeller for organisering av spesialpedagogisk hjelp: faste spesialpedagoger, ordinært personale med støtte, og et ambulerende team.

Funnene viser at det er betydelige variasjoner i hvordan inkludering forstås og praktiseres. Kun noen dokumenter vektlegger inkludering som en helhetlig praksis som omfatter sosial, emosjonell og faglig deltakelse i den spesialpedagogiske støtten. Kommuner med faste spesialpedagoger kan se ut til å ha en mer integrert tilnærming, mens ambulerende team og bruk av ordinært personale kan mulig føre til større variasjoner i kvaliteten på tiltakene. Studien antyder et behov for at det er behov for tydelige kommunale retningslinjer, kompetanseheving, og en felles forståelse av inkluderingsbegrepet som bidrag til å sikre en helhetlig og inkluderende praksis for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det fremkommer av undersøkelsen at det ser ut til å gjenstå et stort arbeid med å skulle sikre reel inkludering av barn med spesialpedagogisk behov ute i barnehagen- og noe av dette arbeidet kan ligge i manglende synliggjøring av inkludering av barn med spesialpedagogiske behov i overordnede kommunale dokumenter. Her bør det synliggjøres at inkludering ikke bare handler om fysisk tilstedeværelse, men også om å sikre barns opplevelse av tilhørighet, trivsel og mestring samt legge føringer for hvordan personalet skal kunne realisere dette i praksis. Videre forskning anbefales for å undersøke hvordan inkluderingspraksis oppleves av barna selv og deres foresatte.