Inkludering i barnehagen av barn med autismespekterforstyrrelse

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er inkludering i barnehagen i tilknytning til barn med autismespekterforstyrrelse. Den handler om hvordan fire pedagogiske ledere erfarer inkludering i barnehagen, og da spesielt med tanke på barn med autismespekterforstyrrelse. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere knyttet til inkludering i barnehagen av barn med autismespekterforstyrrelse?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av redegjørelse av sentrale begreper som inkludering og autismespekterforstyrrelse. Videre tar den utgangspunkt i teori som viser til fungering og behov som barn med autismespekterforstyrrelse har i barnehagen, og til barnehagens kompetansebehov.

Studien er en kvalitativ undersøkelse med strukturert intervju som metode. Det har blitt gjort intervju av fire pedagogiske ledere som har erfaring med å ha barn med autismespekterforstyrrelse på avdelingen. I undersøkelsen gjør jeg en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse, der tre hovedkategorier ble dannet: Forståelse av inkludering, sosial interaksjon og kompetanse i personalet.

Resultatene viser at pedagogene hadde tilnærmet lik forståelse av begrepet inkludering, men at det praktiseres ulikt avhengig av hvilken aldersgruppe de arbeider med. Felles forståelse og felles referanser var i fokus hos de som arbeidet med de yngste, mens bevissthet og tilegnelse av ferdigheter var fokuset på avdeling med de eldste. Foreldresamarbeid sees på som viktig, men også noe som kan skape utfordringer i inkluderingen. Bemanning ble trukket frem som noe som påvirket barnas tilbud og mulighet for å være en del av et inkluderende miljø. Resultatene viste også at barn med autismespekterforstyrrelse var lite sosial, og at de trengte hjelp til å bli oppmerksom og til å oppleve positive samspill som stimulerte til motivasjon til å inngå i sosiale samspill. Informantene har erfart at innlæring av ferdigheter hos barnet med ASF er viktig for sosialisering, slik at barnet kan ta initiativ og delta i sosiale samspill. Kompetanse hos personalet ble trukket frem som avgjørende knyttet til hvilket tilbud barna fikk, og i den sammenheng ble felles forståelse og profesjonsfellesskap sett på som viktig i barnehagen. De hadde erfart at mangel på kompetanse førte til tilbaketrekking og et dårligere tilbud til et inkluderende miljø.