Læreres erfaring og opplevelser med lærermangel i skolen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere i norsk grunnskole erfarer og opplever lærermangel i skolen. Studien retter søkelyset mot hvordan lærermangel påvirker undervisning, klassemiljø, muligheten for tilpasset opplæring og lærerens profesjonelle handlingsrom. Problemstillingen som ligger til grunn, er: Hva er læreres erfaringer og opplevelser med lærermangel? Dette undersøkes gjennom fire forskningsspørsmål knyttet til lærernes arbeidshverdag, undervisningskvalitet, klassemiljø og individuell oppfølging. For å belyse dette benyttes en kvalitativ metode, med semistrukturerte intervjuer av fire lærere ved barneskoler i Troms. Informantene er alle kvinner i 20-årene med mellom tre og fem års erfaring. Intervjuene ble gjennomført over telefon, transkribert og analysert med tematisk analyse etter Braun og Clarkes seks trinn. Analysearbeidet ble støttet ved bruk av programmet NVivo. Det ble også gjennomført en litteraturgjennomgang av tidligere forskning som omhandler lærermangel. Denne forskningen danner et bakteppe for forståelsen av fenomenet og brukes både som kontekstualisering og til støtte i analysen. Dataen viser at lærerne opplever lærermangel som en stor belastning som går ut over både deres faglige og relasjonelle arbeid med elevene. Dette spenner fra stress og manglende tid til planlegging, til utfordringer med klasseledelse, oppfølging av sårbare elever og økt bruk av ufaglærte vikarer. Funnene viser også hvordan lærermangel svekker undervisningskvalitet, relasjoner og elevenes trivsel. Oppgaven drøfter funnene i lys av tidligere forskning og teori, særlig Bronfenbrenners utviklingsmodell, selvbestemmelsesteorien (SDT), og teorier om klasseledelse og læringsmiljø.

This master’s thesis explores how teachers in Norwegian primary school’s experience and perceive teacher shortages. The study focuses on how teacher shortages affect teaching quality, classroom environment, the possibility for adapted education, and teachers’ professional autonomy. The main research question is: What are teachers’ experiences and perceptions of teacher shortages? This is examined through four sub-questions related to teachers’ everyday work, the quality of teaching, classroom climate, and individual student follow-up. A qualitative methodology was employed, using semi-structured interviews with four teachers working in primary schools in Troms. All informants were women in their twenties with between three and five years of teaching experience. The interviews were conducted by phone, transcribed, and analyzed using thematic analysis following Braun and Clarke’s six-step approach. The analysis was supported using the NVivo software. In addition, a literature review of previous research on teacher shortages was conducted. This research forms a contextual foundation for understanding the phenomenon and supports the interpretation of the findings. The data reveal that teachers experience the shortage of qualified colleagues as a significant burden, affecting both their pedagogical and relational work with students. This includes stress, reduced time for planning, challenges with classroom management, difficulties in supporting vulnerable students, and an increased reliance on unqualified substitute staff. The findings also show that teacher shortages weaken the quality of teaching, relational dynamics, and student well-being. The thesis discusses these findings in light of previous research and theory, particularly Bronfenbrenner’s ecological systems model, Self-Determination Theory (SDT), and theories of classroom management and learning environment.