"Kanskje det ikke er aktiv mobbing for den som gjør det, men det betyr ikke at opplevelsen av å bli mobba ikke er der"

Abstract

I 2020 innførte barnehageloven et nytt kapittel som skal sikre barnehagebarn et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Loven fastslår at barnehagen ikke skal godta krenkelser, som for eksempel mobbing (Barnehageloven, 2005, §41-43). Tradisjonelt sett har mobbing blitt forbundet med noe som foregår i skolen. Nyere forskning på området, samt innføring av kapittel VIII, kan ha ført til økt oppmerksomhet og forståelse over at mobbing kan forekomme også i barnehagen. Spesialpedagoger bør ha kunnskap om mobbefenomenet, da de gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan bistå og veilede barnehagepersonell i å skape trygge og inkluderende miljøer (Moen, 2019, s. 36).

Denne masteroppgaven belyser hvordan fem barnehagelærere beskriver, forebygger og håndterer mobbing i barnehagen. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan arbeider barnehagen med mobbing? Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming, og datainnsamlingen er gjort gjennom semistrukturerte intervju. Empirien analyseres gjennom det Aksel Tjora (2021) kaller for Stegvis-deduktiv induktiv metode. Analysen danner utgangspunkt for presentasjon av resultatene og den påfølgende drøftingen.

Resultatene i min studie indikerer at barnehagelærerne har ulike synspunkter på mobbing i barnehagen. De redegjør for ulike begreper som definerer uheldige samspillsmønstre mellom barn. Noen av informantene stiller seg imidlertid tvilende til om barnehagebarn faktisk er i stand til å mobbe. Funnene viser likevel at samtlige informanter forteller om ulike tiltak, handlinger og metoder som har til hensikt å forebygge og håndtere mobbing. Personalets væremåte, bygging av relasjoner, organisert lek og styrking av sosial kompetanse var temaer som ble vektlagt i det forebyggende arbeidet. Når det gjaldt håndtering av mobbing, snakket informantene om viktigheten av voksentetthet, sikre trygge rammer rundt barnet, gi barnet handlingskompetanse, samt styrking av barnets posisjon i gruppa.

In 2020, the Norwegian Kindergarten Act introduced a new chapter aimed at ensuring a safe and supportive psychosocial environment for children in kindergartens. The law states that kindergartens must not tolerate violations, such as bullying (Kindergarten Act, 2005, §§41–43). Traditionally, bullying has been associated with school settings. However, recent research in the field, along with the introduction of Chapter VIII, may have contributed to increased awareness and understanding that bullying can also occur in kindergartens.

Special education teachers should possess knowledge about the phenomenon of bullying, as they, through PPT, can support and guide kindergarten staff in creating safe and inclusive environments (Moen, 2019, p. 36).

This master’s thesis explores how five kindergarten teachers describe, prevent, and handle bullying in kindergartens. The overarching research question is: How do kindergartens work with bullying? The study has a hermeneutic approach, and the data was collected through semi-structured interviews. The empirical material is analyzed using what Aksel Tjora (2021) refers to as Stegvis-deduktiv induktiv (SDI) method. The analysis forms the basis for the presentation of the results and the subsequent discussion.

The findings of this study indicate that the kindergarten teachers have different perspectives on bullying in kindergartens. They explain various terms that describe problematic patterns of interaction between children. However, some informants question whether kindergarten children are truly capable of bullying. Still, the findings show that all informants describe various measures, actions, and methods intended to prevent and manage bullying. The staff’s manner of interaction, relationship-building, structured play, and the strengthening of social competence were highlighted as key aspects of preventive efforts. In terms of handling bullying, the informants emphasized the importance of adult-to-child ratios, providing secure environments for children, empowering children with coping skills, and strengthening the child’s position within the group.