Inkludering av barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i barnehagen

Abstract

Denne kvalitative studien har undersøkt hvordan pedagoger fremmer inkludering av barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i barnehagen. Formålet med studien er å få en dypere forståelse og økt kunnskap om inkludering av barn med behov for ASK. Masteroppgaven belyser følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan fremmer pedagoger inkludering av barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i barnehagen?

* Hvordan forstår pedagogene inkludering i barnehagen? * Hvordan forstår pedagogene ASK i barnehagen? * Hvordan anvendes ASK for disse barna i et inkluderende perspektiv? For datainnsamling er det anvendt en kvalitativ forskningsmetode, i form av semistrukturerte intervju. De empiriske dataene består av intervjusvar fra tre pedagoger som arbeider med barn med behov for ASK i barnehagen. Gjennom bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) ble det konstruert innsikt i hvordan pedagogene forstår inkludering og ASK, samt hvordan de anvender ASK i et inkluderende perspektiv.

Studiens resultater indikerer at pedagogene har en bred forståelse av inkludering. I møte med barn med behov for ASK anerkjennes barnets kommunikasjonsform som en forutsetning for deltakelse. Pedagogene arbeider for tilstrekkelig tilgjengelighet og implementerer ASK som en naturlig del av barnehagehverdagen. Gjennom pedagogenes utsagn og refleksjoner, belyser de forståelse for hvilken betydning ASK kan ha for det enkelte barns utvikling, læring og deltakelse. Samtidig fremhever de også viktigheten av at mennesker i miljøet også opparbeider seg kunnskap og forståelse for ASK. På denne måten fremmer pedagogene en praksis som ikke bare er inkluderende for barn med behov for ASK, men også en praksis som fremmer inkludering for hele barnegruppen (Qvortrup & Qvortrup, 2018).

This qualitative study explores how early childhood educators promote the inclusion of children in need of augmentative and alternative communication (AAC) in Norwegian kindergartens. The aim of the study is to gain a deeper understanding and increased knowledge of the inclusion of children who require AAC. The Master´s thesis addresses the following research problem and questions:

How do educators promote the inclusion of children in need of augmentative and alternative communication (AAC) in kindergarten?

* How do educators understand inclusion in the kindergarten context? * How do educators understand AAC in kindergarten? * How is AAC applied for these children for an inclusive perspective? A qualitative research method was employed, using semi-structured interviews for data collection. The empirical material consists of interview responses from three educators working with children who require AAC in kindergarten. Using thematic analysis (Braun & Clarke, 2006), insights were developed regarding how the educators understand both inclusion and AAC, as well as how they apply AAC within an inclusive framework.

The study´s findings indicate that the educators have a broad and multifaceted understanding of inclusion. When work with children in need of AAC, the child´s form of communication is recognised as prerequisite to participation. The educators strive to ensure adequate accessibility and to integrate AAC as a natural part of everyday kindergarten life. Through their statements and reflections, they demonstrate an awareness of the role AAC can play in each child´s development, learning, and participation. At the same time, they highlight the importance of those in the surrounding environment acquiring knowledge and understanding of AAC. In this way the educators promote a practice that not only supports the inclusion of children who use AAC but also fosters a broader inclusive environment for the entire group of children (Qvortrup & Qvortrup, 2018).