Blar i tittel Det helsevitenskapelige fakultet
Viser treff 5273-5292 av 10096
-
”Korthuset” : sykepleieres erfaringer med elektronisk sykepleiedokumentasjon i egen praksis.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)Denne mastergradsoppgaven tar utgangspunkt i følgende tema: Sykepleieres erfaringer med elektronisk sykepleiedokumentasjon (ESD) i egen praksis. Betydningen av nytt dokumentasjonsverktøy for utveksling og utvikling av kunnskap i praksis. Arbeidet tar utgangspunkt i halvstrukturerte intervju med seks sykepleiere som bruker ESD i sin praksis. Tema for intervjuene er sykepleiernes egne erfaringer med ... -
Kortikal tykkelse korrelerer med temperatur- og smertesensitivitet. En studie av individuelle forskjeller i opplevelsen av smerte
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-04-27)Tidligere forskning på smerte har kommet en lang vei med å etablere kunnskap om nevrale korrelater for smerte. Derimot har få studier sett nærmere på nevrale korrelater for individuelle forskjeller i opplevelse av smerte. Videre har kun én studie undersøkt sammenhengen mellom smerte og kortikal tykkelse hos friske individer. Det denne studien ønsket å undersøke, var sammenhengen mellom kortikal ... -
Korttidsresultater og reseksjonsmarginer for leverreseksjoner ved UNN etter implementering av laparoskopisk teknikk.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-07-05)Bakgrunn: Leverreseksjoner utføres på bred indikasjon, og er en etablert behandlingsform for både maligne og benigne tilstander. Prosedyren har tradisjonelt sett vært utført med åpen teknikk, men i de senere år har også laparoskopi fått sin plass i behandlingen. Formålet med denne oppgaven er å beskrive utvikling i bruk av lapasoskopi, indikasjoner, komplikasjoner og reseksjonsmarginer for ... -
Kosthold og psykisk helse Oppfølging av punkt 5.5 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
(Research report; Forskningsrapport, 2023-01)Dette notatet er Folkehelseinstituttets svar til Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag om å synliggjøre gjeldende kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) utgitt mars 2017 (Regjeringen, 2017) ble betydningen av kosthold, mat og måltider for psykisk helse og livskvalitet satt på dagsorden. <p> <p>Hensikten med notatet har ... -
Kostholdet til mannlige idrettsutøvere i Troms som driver med styrketrening : er inntaket av karbohydrat, protein og fett i forhold til anbefalingene?
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-09-15)Denne studien hadde som mål å dokumentere inntaket av makronæringsstoffer hos utøvere i Troms som drev med styrketrening, noe som i en demografisk sammenheng er unikt så langt undertegnede er bekjent. For å avdekke dette ble det rekruttert 24 mannlige utøvere, alle over 18 år, innen styrketrening fra ulike treningssentre i Troms. Disse måtte trene styrke regelmessig, minimum tre ganger i uken. ... -
Kostholdets påvirkning av blodlipidnivå. En sammenlignende studie blant menn i Tromsø og Arkhangelsk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09) -
Kreftbehandling - slik den oppleves av pasient og av lege
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09-01) -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis I. Kan diagnosen stilles tidligere?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Almenpraktiker- og sykehusjournaler for disse pasientene er gjennomgått og vurdert med tanke på hvor raskt kreftsykdommen ble diagnostisert.<br> Tre fjerdedeler av pasientene kunne ut fra en etterpåklok vurderlng fått stilt diagnosen tidligere. Halvparten av alle kom sent til lege, og for halvparten kunne almenpraktikere eller ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis II. Hva kan almenpraktikeren forbedre?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)Kasuistikker å lære av.<br> I denne delen av undersøkelsen utdypes hvordan almenpraktikernes kreftdiagnostikk kan bedres. På basis av undersøkelsen fremlegges en liste med råd til legene. <br> 108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Jeg har undersøkt hvordan disse pasientente fikk diagnostisert sin kreftsykdom. l den foregående artikkel (7) diskuteres pasientens ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis III. Almenpraktikeres registrering av kreftfaresignaler hos pasienter
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktikere i Tromsø registrerte i tiden 1/10 1981-31/3 1982 forekomsten av symptomer som samsvarer med kreftens syv faresignaler hos sine pasienter. Faresignal ble registrert ved 5,4 % av konsultasjonene. Forekomst av faresignaler pr. 1 000 konsultasjoner presenteres sammen med alders- og kjønnsfordeling. -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis IV. Intervjuregistrering av kreftfaresignaler. Pasienter i almenpraksis og befolkningen
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Opplysning om kreftens syv faresignaler (tab 1) er rettet mot publikum. Informasjonen tar sikte på å få mennesker som opplever symptomer som passer med faresignalene, til å søke lege snarest mulig. Dør-til-dør-intervju med 299 personer i Tromsø viste at 74 (25 %) anga å ha opplevd faresignalsymptomer de siste tre månedene. Omtrent halvparten av de 74 hadde kontaktet lege av denne grunn. ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis V. Pasienter med og uten kreft. Hvem søker lege for kreftens syv faresignaler?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktiker- og sykehusjournaler til 65 kreftpasienter og 65 kjønns- og aldersmessig like kontrollpasienter ble gjennomgått for å registrere forekomst av kreftens syv faresignaler. For kreftpasientene ble kun faresignaler som opptrådte før diagnose, registrert. og disse ble klassifisert som «tidlig» eller «sent» opptredende etter nærmere definisjoner. <br> Hos 66 % av kreftpasientene forekom ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VI. Innholdet i kreftfaresignalene. Er "varige smerter" aktuelt som faresignal?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Antallet og innholdet i kreftfaresignalene er blitt endret flere ganger siden de ble introdusert i USA under første verdenskrig. Faresignalene er forsøkt utformet slik at de hjelper mennesker med kreft til raskest mulig å søke lege, uten å skape unødig angst i befolkningen og øke "trivialitets"-belastningen i helsevesenet. <br> Her diskuteres denne målsetningen, og jeg undersøker nærmere ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VII. Ringeklokkesymptomer, ringeklokkedata og fallgruver. Nyttige varslere i almenpraktikerens kreftdiagnostiske arbeid?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Her presenteres lister over «ringeklokkesymptomer», «ringeklokkedata» og «fallgruver» i praktisk kreftdiagnostikk. Listene er ment å være forslag til en utdypet og forbedret legerettet versjon av de publikumsrettede kreftens syv faresignaler. <br>Forekomst av disse diagnostiske data er registrert ved journalgjennomgang for 65 kreftpasienter. Forekomst av ringeklokkesymptomer er også registrert hos ... -
Kreftfri, men ikke frisk – Brystkreftoverleveres opplevde erfaringer med kognitive endringer etter kreftbehandling
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2022-11-01)<p>Bakgrunn og hensikt: Å overleve kreftsykdom er som ofte fantastisk for personer som opplever å få denne sykdommen. Samtidig kan det tiden etter, som kreftfri, være utfordrende for den det gjelder. Dagens kreftbehandling kan beskrives som effektiv, med gode muligheter til å overleve. Samtidig kan den være belastende for menneskekroppen og varer ofte lenge, gjerne over flere måneder, noen gang år. ... -
Kreftpasienter i tidlig palliativ fase.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005) -
Kreftrisiko ved snusbruk. Litteraturstudie
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-07-31)Sammendrag Bakgrunn I løpet av de siste årene har bruken av snus i Norge eksplodert, særlig blant unge. Det har vært omdiskutert hvorvidt bruk av snus medfører helserisiko. Bruk av snus virker å være sosialt akseptert i en tid da røykeforbudet er gjeldende i det offentlige rom og på de fleste arbeidsplasser. Det kan synes som at man har støttet seg på argumentet om at så lenge snus er mindre farlig ... -
Kritikken av behaviorismen : en atferdsanalytiker og en kritiker sine oppfatninger om atferdsanalysens tilnærming til vitenskap
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008-05-06)Bakgrunn Det rettes omfattende filosofisk begrunnet kritikk mot behaviorismen og atferdsanalyse. Atferdsanalysen kritiseres for positivisme/scientisme, mekanisme, determinisme og dualisme. Atferdsanalyse og den øvrige, tradisjonelle psykologien tar på grunnleggende ulike måter sikte på å studere og redegjøre for menneskers handlinger. Dette manifesteres eksempelvis i at forskningsstrategier og ... -
Krone på tann kontra fylling. Kliniske momenter til grunn for anbefaling
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-05-20)Bakgrunn: Målsetningen med denne oppgaven er å finne ut om det finnes gode kliniske retningslinjer for valg av optimal tannrestaurering, da man som kliniker må vurdere dette nærmest daglig. Alternativene kan være en intrakoronal restaurering, benevnt fylling, eller en ekstrakoronal restaurering, benevnt krone. Vi har derfor laget en PICO: Hos en pasient med en tann med indikasjon for restaurering, ...