Abstract
I et stadig mer teoretisk og utdanningsfiksert miljø forsøker jeg her å vise til viktigheten av praktisk tilnærming som læringsform i enkelte yrker, spesielt i et maritimt miljø, men eksempelvis er det like viktig på operasjonssalen eller hos tannlegen. Deltakelse, sosialisering, samhandling og fortelling som opplæringsmetode er langt mer viktig en det fremstilles i mange yrker. Bourdieus habitusbegrep blir diskutert i lag med Wittgensteins språkspillteori, Meløes tre stadier av blikk og Edvardsens sam-stendighet er alle viktige bidrag til å vise hvordan sosialisering er vesentlig i mange yrker hvor kunnskap er i fokus som fysisk kapital, altså å faktisk kunne noe særegent med kroppsliggjort kunnskap.