Det gjenstridige mangfoldet : bak slagord og overskrifter i nordlig byutvikling

Abstract

Gjennom til sammen fem analyser fra byene Kirkenes, Narvik og Kiruna utforsker avhandlingen prosesser der stedsmeninger konstitueres og rekonstitueres. Basert på en forståelse av sted som åpent og produsert innenfor en utvidet geografi, benyttes meningsproduktive prosesser som inntak til situerte analyser som gir kunnskap om orden og uorden, motsetninger og forhandlinger, samt begrensninger og potensialer som inngår i kontinuerlige genereringer av meningssystem som følger og driver stedenes utvikling. Det å rette forskningsmessig oppmerksomhet mot stedet er begrunnet både i en forståelse av samfunn som tilsier at alle sosiale prosesser kan identifiseres empirisk til steder og i et ønske om å få fram geografisk spesifikke fortellinger fra samtiden. Bruken av stedsmeninger som forskningsinntak er motivert av samfunnsmessige utviklingstrekk som indikerer at den mening stedet har og gir løftes opp på den offentlige dagsordenen. Avhandlingen søker verken å dokumentere framveksten av en slik offentlig dagsorden eller forklare den, men å bidra til en mer nyansert forståelse av de meningsproduktive sammenhengene slike innsatser virker inn på, er forankret i og betinget av. Avhandlingsarbeidet kobler Masseys begrepsliggjøringer av stedet som relasjonelt, materielt og dynamisk med Foucaults forståelse av makt som et meningsproduktivt aspekt ved relasjoner. Via en slik kobling, og basert på kvalitative intervjuundersøkelser og dokumentstudier, utforsker studiene maktaspekt ved stedlige utviklingsprosesser, slik de utfolder seg relasjonelt. Det relasjonelle fokuset retter oppmerksomheten mot interaksjonsprosesser der meninger konstitueres og rekonstitueres, innenfor forhandlinger og gjennom brytninger. Mer enn å avsløre mulig undertrykkelse, ligger den analytiske verdien ved en slik perspektivering i måten den søker bak asymmetriske relasjoner og til prosesser der mening skapes. Tilnærmingsmåten legger til rette for å utforske stedlig kompleksitet gjennom fokuseringen på prosesser der motsetninger og det uavklarte uttrykkes og der historiske sammenfall, motstand og potensiale for endring kommer til syne. Slik trekkes teppet også til side for å se ordnende kunnskapssystem som kontingente produkt og ikke nødvendige utfall av historiens gang.