En studie av hvilke informasjonsinnsamlingsaktiviteter norske utstillere gjennomfører på internasjonale fiskerimesser og hvordan informasjonen brukes

Abstract

Temaet for denne oppgaven er informasjonsinnhenting på en internasjonal fiskerimesse (European Seafood Exposition, 2006). Målet er å utvikle en typologi som kan bidra til en bedre og mer helhetlig forståelse av de faktorer som påvirker innformasjonsinnhentingen, og derved den endelige klassifisering av innsamlet messeinformasjon. Studien er kvalitativ i sin tilnærming og bygger på deltakende messeobservasjon og samtaleintervjuer med markedssjef eller administrerende direktør hos fem utstillere lokalisert i Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane. Oppgaven viser at internasjonale fiskerimesser har en utvidet funksjon i markedsføringen av norske fiskeribedrifter på den globale arena. Norske utstillere bruker internasjonale messer til: (1) salgsaktiviteter, (2) profilerings,-og konkurranseaktiviteter, (3) motivasjonsaktiviteter, (4) relasjonsaktiviteter og (5) informasjonsinnsamlingsaktiviteter (Hansen, 1999). Typologiseringen viser at utstillere er forskjellige i synet på messens ulike funksjoner. Dette viser at casebedriftene velger en bruksform som avspeiler deres behov og ønsker. Felles for samtlige utstillere i studien er at informasjonsinnsamlingsaktiviteter inngår som en del av messedeltakelsen, selv om messeaktivitetene vurderes ulikt. Videre viser oppgaven at behovet og bruken av messeinformasjon varierer fra utstiller til utstiller avhengig av begrepene (1) kvalitet, (2) kostnader og (3) verdien av informasjon, definert av Toften og Olsen (2004). Målet med informasjonsinnhentingen på en internasjonal fiskerimesse er ikke mest mulig informasjon, men er heller tilknyttet spesifikke informasjonsbehov avhenging av type organisasjon, produkt, erfaring, marked, grad av internasjonalisering og finansielle/ikke-finansielle ressurser. En gjennomgang av eksisterende litteratur vedrørende bruken av informasjon, viser at tyngdepunktet innen informasjonsklassifisering ligger på Souchon og Diamantopolous (1996) klassifiseringsmodell. Det var derfor naturlig å bruke begrepene instrumentell, konseptuell og symbolsk bruk av informasjon for å besvare oppgavens overordnede problemstilling. Denne studien viser at verdien av messeinformasjon kan klassifiseres i et slikt rammeverk, og at de norske utstillerne behandler og bruker messeinformasjon for å øke den interne kunnskapsbasen, samt løse mulige strategiproblem.