Isstrømdynamikk og havbunnsgeomorfologi fra deglasiasjonen av det sørvestlige Barentshav, basert på 3D-, 2D-seismisk og batymetrisk data

Abstract

Batymetridata og 2D og 3D seismisk data og er brukt for å kartlegge formelementer i det sørvestlige Barentshavet. Megaskala glasiale lineasjoner (MSGL) kartlagt i de glasiale trauene indikerer tidligere isstrømaktivitet i Bjørnøyrenna og Djuprenna. Dynamiske endringer i strømningsretning er påvist fra MSGL med ulike orienteringer som kutter hverandre. Ut fra kartlagte MSGL er 10 strømningssett laget. Disse indikerer at isstrømmer i Bjørnøyrenna drenerte is fra store områder i nordøst. Isstrømmene i Djuprenna drenerte fjorder som Tanafjorden og Varangerfjorden, men også områder lengre øst i Barentshavet. Totalt er tre deglasiasjonstrinn påvist: Trinn 1) 17.1-16.6 ka; trinn 2) 17-1/16.6-16 ka og; trinn 3) 16 ka. Trinn 1 representerer tilbaketrekning av isen fra en ~300 km bred grunningssonekile i ytre Bjørnøyrenna mellom 17.1 og 16.6 ka. Grunningssonekilen overlappes delvis av Nordkappbanken Sedimentkile, en avsetning som er opp mot 120 meter tykk og har et areal på ~25 000km2. Sedimentkilen ble avsatt mellom 17.1-16.6 og 16 ka og representerer trinn 2. Deretter følger trinn 3, et regionalt framrykk av isstrømmene i Bjørnøyrenna og Djuprenna der Nordkappbanken Bueformede Rygg, Nordkappbanken Østlige Sedimentkile og en grunningssonekile i det sentrale Bjørnøyrenna ble avsatt. De store avsetningene viser at det var flere omfattende endringer i isens dynamikk under deglasiasjonen av det sørvestlige Barentshavet. Mindre formelementer som randmorener, smeltevannskanaler og “hill-hole pair” viser at mindre framrykk og tilbaketrekninger av isen var vanlig under deglasiasjonen av det sørvestlige Barentshavet. Havbunnen i Bjørnøyrenna og på Nordkappbanken er sterkt preget av isfjell-pløyespor. Det store antallet pløyespor er relatert til en periode med økt kalvingsrate for ~16 ka, og antas derfor å ha sammenheng med et regionalt framrykk av is under trinn 3.