North Germanic Negation. A Microcomparative Perspective

Abstract

Avhandlinga undersøker distribusjonen til nordgermansk setningsnegasjon fra et strukturelt og geografisk perspektiv innenfor rammene til chomskyansk generativ grammatikk. Negasjonens distribusjon er undersøkt i følgende strukturer: (i) I hovedsetninger i forhold til invertert subjekt og pronominelle objekt; (ii) i undersetninger i forhold til subjekt og finitt verbal; (iii) setningsinitial negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) setningsfinal negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) dobbel negasjon (Negative Concord); og (v) negative imperativer. I disse strukturene blir negasjonen også delvis sammenlignet med distribusjonen til setningsadverbialer. Det geografiske perspektivet innbefatter først og fremst åtte ulike dialekter som studeres i noe varierende omfang: de norsk dialektene bergensk, trøndsk, nordfjordsk, sæbyggmålet, senjadialekten, oslodialekten, elvdalsk (svensk) og nordøsterbotnisk (Finland-svensk). Datamaterialet er i stor grad hentet fra informantundersøkelser og talespråkskorpus. Et av målene med avhandlinga er å identifisere et potensielt sammenfall av strukturelle likheter/ulikheter som kan avgrense ulike negasjonsisoglosser på tvers av dialektgrammatikkene (og landegrensene). Undersøkelsen viser at det ikke er et bestemt sett av egenskaper som korrelerer slik. Undersøkelsen viser videre at landegrensene er en forklaringsfaktor for den observerte variasjonen. Teoretisk sett kan dette forklares ved at den mentale grammatikken legger føringer for hvilke representasjoner som er mulige, men at sosiolingvistiske faktorer avgjør hvilke strukturer som til enhver tid blir brukt i de ulike språksamfunnene. Det er også foreslått en morfosyntaktisk tredeling av negasjonen i en ’strong’ og to ’deficient’ kategorier, som kan være med å forklare noe av den gjenværende variasjonen: I et språk hvor negasjonen er antatt å være ’deficient’, er det et større mangfold av mulige posisjoner for negasjonen enn i språk hvor negasjonen er antatt å være ’strong’. Avhandlinga viser også at distribusjonen til negasjonen ikke nødvendigvis sammenfaller med distribusjonen til adverbialer, og at negasjonen generelt sett har mulighet til å opptre lengre til venstre i setninga enn setningsadverbialer.