Fra retningslinjer til lovkrav: en undersøkelse av endringene i børsnoterte foretaks redegjørelse for internkontroll og risikostyring etter innføring av nytt lovkrav

Abstract

Regnskapsloven § 3-3b ble innført som en direkte følge av en rekke selskapsskandaler som har preget norsk så vel som internasjonalt næringsliv siden begynnelsen av 2000-tallet. Paragrafen, som trådte i kraft 1. juli 2010, slår fast at norske børsnoterte foretak skal redegjøre for sine prinsipper og sin praksis vedrørende foretaksstyring, blant annet ved å gi en beskrivelse av hovedelementene i selskapets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Tidligere pliktet selskapene å redegjøre for tilsvarende forhold på bakgrunn av en norsk anbefaling som følger av Oslo Børs egne regler.

Gjennom studien ønsket vi å undersøke nærmere hvordan selskapene på Oslo Børs redegjør for internkontroll og risikostyring både før og etter opplysningskravet ble lovfestet. Vi tok utgangspunkt i norske allmennaksjeselskaper innenfor IT- og finansbransjen. Formålet med studien har vært å avdekke eventuelle endringer i selskapenes redegjørelse som følger av at opplysningskravet nå er et lovkrav. Vi formulerte studiens problemstilling slik:

Har lovfestingen av bestemmelsene i rskl. § 3-3b bidratt til endret rapportering vedrørende internkontroll og risikostyring blant norske IT- og finansselskaper på Oslo Børs?

Studien ble lagt opp som en før-etterundersøkelse av selskapenes redegjørelse for 2010 og 2011. Det vil si før og etter innføringen av lovkravet.

Vår konklusjon er at selskapene ikke har endret sine redegjørelser for internkontroll og risikostyring som et resultat av rskl. § 3-3b. Endringene vi har funnet må trolig kunne sies å skyldes en positiv trend hvor selskapene gjennom egne erfaringer og ved å lære av hverandre avgir bedre redegjørelser.